Asylsøkere får opplæring i norsk kultur og verdier

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Kompetanse Norge utarbeidet kursmateriell i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak. For å definere hva norsk kultur og norske verdier kan være, har Kompetanse Norge tatt utgangspunkt i temaene skissert i oppdragsbrevet fra departementet, og konkretisert disse i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Materiellet er nå ferdig utarbeidet og kan tas i bruk i vertskommuner for asylmottak.

– Oppgaven Kompetanse Norge fikk av Justis- og beredskapsdepartementet var svært vanskelig, men de har gjort en god jobb, sier Thorgeir Kolshus, førsteamanuensis på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Det hjelper svært lite å lese om besøkskultur hvis du ikke får besøk.

Han var skeptisk da Kompetanse Norge fikk oppdraget og tenkte umiddelbart at dette ikke lot seg gjøre. For hvem skal definere hva norsk kultur og norske verdier er? tenkte han. I stedet endte akademikeren opp med å rose dem for resultatet i forbindelse med Norskkonferansen 2017, da han satte norske verdier under lupen.

– Det er ikke slik at alle nordmenn vil kunne stille seg bak alle punktene Kompetanse Norge lister opp i opplæringsmaterialet, men man vil kunne kjenne seg igjen i dem, som for eksempel den kulturelle betydningen av dugnad. Blir en som kommer til Norge informert om dette, vil vedkommende i det minste være klar over hva det innebærer ikke å stille på dugnaden som organiseres i nærmiljøet, sier Kolshus.

Punktene Kolshus nevner, er samlet under ni ulike temaer, blant annet ”hverdagslige temaer og sosial omgang”, ”familiemønstre og samlivsformer”, ”barns rettigheter og foreldrerollen”, samt ”vold i nære relasjoner”. Og innenfor hvert tema listes det opp konkrete punkter som skal vise hva som er vanlig i Norge, deriblant dugnad, forholdet til tid og planlegging og det faktum at likestilling er en sentral verdi.

Må erfare selv
Kolshus mener nordmenn er generelt dårlig på å sette ord på kulturelle tabuer. I stedet reagerer de fleste på avvik fra det ”normale” med taushet, noe som bare gjøre det enda vanskeligere for andre å bli inkludert i samfunnet.

– Er vi tause, er det ingen som forteller hvordan ting egentlig foregår i Norge. Får innvandrere eller flyktninger vite om eksempelvis dugnad, slipper de å undre seg over hva som foregår fordi det ikke lenger er ukjent for dem, sier han.

Førsteamanuensisen er opptatt av at nordmenn må bli flinkere til å stille spørsmål, samt trekke fram de kulturelle ulikhetene som finnes, ikke unngå å snakke om dem.

– Vi vet at staten fungerer, og vi vet at det offentlige vil oss vel, men dette er ikke noe vi bare kan fortelle noen som kommer fra et land der det er vanlig ikke å ha tillit til staten. De må selv erfare at de kan stole på det offentlige, sier han.

Kolshus mener nordmenn lenge har gått rundt og tenkt at Norge ikke har noen særegen kultur, at det ikke finnes tabuer og at Norge som land er så inkluderende.

– Slik er det ikke. I stedet frastøtes mange av ulikhet, sier Kolshus.

Han mener opplæringsmaterialet er nødvendig for at nordmenn skal bli mer bevisst på seg selv, samtidig som det er nødvendig for at andre skal forstå nordmenn.

Skeptisk

Tony Burner, professor ved Institutt for språk og litteratur ved Høgskolen i Sørøst-Norge, er enig i at det er viktig at man lærer om hverandre, samtidig som det er noe som skurrer.

– Opplæring i demokratisk medborgerskap innebærer å anerkjenne fleksible og dynamiske identiteter, men dette tilbudet kan tolkes som at ”dere” må bli ”oss”, sier han.

Burner er generelt skeptisk til tanken om at ”norsk kultur og norske verdier” blir en smørbrødliste som skal serveres ”de fra en annen kultur”.

– Norsk kultur og norske verdier er like mangfoldige som alle menneskene som bor i dette landet, sier Burner.

Professoren mener det er en selvfølge at regler og lover i landet følges, og at mye tyder på at nyankomne gjør alt de kan for å lære om lover, regler og kutyme i det nye landet.

– Deres største ønske er frihet og trygget. Deretter har de akkurat de samme ønskene som alle andre med utdanning, jobb og andre ting som gir mening i livet. Det er det som er deltakelse i samfunnet. Det hjelper svært lite å lese om besøkskultur hvis du ikke får besøk, sier han.

Burner forteller om en av sine venner som sjeldent avtaler, men bare dukker opp når hun vil komme på besøk.

– Og hun er norsk som bare det. Men det får man ikke inntrykk av når man leser om besøkskultur i opplæringsmaterialet, sier han.

Lite nyttig
Under temaet ”hverdagslige temaer og sosial omgang” inngår blant annet punktet ”uskrevne regler når du går på besøk”. Der informeres det om at besøk ofte avtales på forhånd. Det er også et punkt som tar for seg ”uskrevne regler ved bruk av kollektivtransport”, der det informeres om at det å snakke høyt, særlig i mobiltelefon, ikke er i orden.

Burner mener en slik liste er lite nyttig, og at norsk språk, som han anser som nøkkelen til det å delta og oppleve samfunnet, burde være prioritert framfor noe annet.

– Det er norskopplæringen som bør styrkes i startfasen, og da må man først og fremst vie flere timer til det. Jeg forstår ikke hvorfor samfunnskunnskap, som er en del av introduksjonsprogrammet, ikke er bra nok. Der lærer innvandrere og flyktninger om ytringsfrihet, trygghet og pressefrihet. Det aller viktigste er å lære gjennom deltakelse i demokratiet, ikke bare lese om det, sier han.

Et felles repertoar
For Kompetanse Norge har det vært viktig at kurset skal ha en annen vinkling enn UDIs informasjonsprogram i mottak og opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Men arbeidet med å definere hva som bør inngå i norsk kultur og norske verdier, har vært utfordrende, ifølge Kompetanse Norge.

– Det å gi et rimelig sant bilde av ”det norske” og hvordan vi lever her, vil naturlig nok kunne føre til en generalisering, men vi har etter beste evne forsøkt å gi rom for ulikheter mellom generasjoner og mellom by og land, i tillegg til variasjon knyttet til lokale tradisjoner, utdanningsnivå og kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn, informerer seniorrådgiver i Kompetanse Norge Tove Dina Røynestad.

Kultur er ikke er en entydig og statisk størrelse, men i stadig endring. Likevel kan man snakke om noen sentrale verdier og et felles repertoar som kan gjenkjennes som ”det norske”, ifølge Røynestad.

– Dette til tross for at ikke alle nordmenn vil være enige i hva som trekkes fram som ”typisk norsk” eller selv lever opp til det som blir ansett som allment aksepterte normer og sosiale praksiser. Vi kan for eksempel si at Norge er en ”skinasjon”, selv om under halvparten gikk på ski i fjor. Vi kan også si at det er forventet at man bidrar på dugnader, selv om ikke alle nordmenn stiller opp på dette, sier hun.

Vil unngå ”privatpraktisering”

De tolv temaene som inngår særlig i ”Hverdagslige temaer og sosial omgang” er et utvalg basert på lang erfaring med, og god kjennskap til målgruppen, og ikke en uttømmende liste, ifølge Røynestad.

– Formålet har vært å tydeliggjøre noen forventninger og normer som setter rammer for samhandling i hverdagen slik at det skal bli enklere å forstå og tolke kulturelle koder og væremåter i Norge, sier seniorrådgiveren.

Under de andre temaene i innholdsbeskrivelsen har Kompetanse Norge tatt utgangspunkt i plikter og rettigheter etter norsk lov. Dette har de gjort for å unngå synsing.

– Personer som kommer fra kollektivistiske samfunn, der hensynet til storfamilien er viktigst, vil ofte ha en annen forståelse av “individet” enn det man har i mer individbaserte, vestlige samfunn. Vi har derfor lagt vekt på individets plassering i samfunnet med tanke på ansvar og konsekvenser, sier Røynestad.

For å få en mest mulig standardisert fremstilling av temaene, og for å unngå ”privatpraktisering” i opplæringen, har Kompetanse Norge laget et kortfattet manus til hver presentasjon.

FAKTA: Kursmateriell i norsk kultur og norske verdier

– 50 timers kurs for asylsøkere i mottak
– Presentasjonene som skal brukes i opplæringen, er oversatt til arabisk, tigrinja og engelsk
– Opplæringen skal være dialogbasert
– Kompetanse Norge anbefaler at tospråklige lærere i 50 timer samfunnskunnskap etter introduksjonsloven også brukes til å gjennomføre denne opplæringen