Foto: Kollasj / Utrop
Den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, har nylig utarbeidet en kunnskapsoppsummering om rasisme og diskriminering i Norge. Rapporten konkluderer med at det er forsket for lite på flere områder innenfor rasisme og diskriminering.
Et av områdene det er forsket for lite på, er de helsemessige konsekvensene som oppstår etter å ha blitt utsatt for rasisme og diskriminering.
Tony Sandset er prosjektleder for rapporten og mener det er problematisk at vi har få studier om de psykologiske konsekvensene av diskriminering og rasisme .
— Det hadde vært veldig nyttig med studier som ser på dette over tid og da gjerne via et livsløpsperspektiv. Slike studier kunne bidratt til å øke forståelsen av konsekvensene av diskriminering over tid og for forskjellige grupper, skriver han i en e-post til Utrop.
Rapporten viser til internasjonal forskning om at rasisme kan trigge sterke følelser som sinne og skam for dem som blir utsatt for det.
— Det er viktig å jobbe politisk med dette og koble dette sammen med både mental helse men også utenforskap og demokratisk medborgerskap da diskriminering og rasisme bidrar til å produsere utenforskap og dermed også redusere medborgerskap, skriver Sandset.
Ønsker økt fokus på rasisme i psykologistudier
Philip Rynning Coker, rådgiver i Minotenk, mener at kunnskap er første steg mot en løsning for å håndtere psykiske konsekvenser som en følge av rasisme.
– Hvilken effekt tror du det hadde hatt, både for samfunnet og for enkeltpersoner, om det opprettes et eget lavterskel helsetilbud for de som er utsatt for rasisme?
– I utgangspunktet så skulle jeg ønske at det psykiske helsetilbudet var mer tilgjengelig, billigere, og inneholder nok kompetanse slik at vi ikke hadde trengt et eget spesialtilbud som fokuserer på minoritetsstress, sier Coker til Utrop.
Så lenge psykologer flest mangler nok kunnskap om rasisme og annen diskriminering som minoriteter møter på, mener Coker at et eget lavterskel psykisk helsetilbud for de som er utsatt for rasisme kan være en god løsning.
– Slik situasjonen er i dag, tenker jeg at det kan være et godt tiltak fordi den blindheten som eksisterer rundt rasisme, gjør at en del mennesker som opplever rasisme, ikke får hjelpen de trenger av en psykolog.
Coker håper at kunnskap om de mentale utfordringene som kan komme av rasisme og diskriminering blir en del av psykologistudier i Norge.
– Målet må jo være at de som er i førstelinjen og i behandlingsapparatet, skal ha nok kunnskap om dette. Det må jo være målet her: At vi har et psykisk helsetilbud for alle, sier han.
Han håper at fremtiden bringer flere psykologer med minoritetsbakgrunn.
– Dersom flere psykologer har minoritetsbakgrunn, så vil jo de andre psykologene med majoritetsbakgrunn lære mer. For man snakker jo sammen på kontoret og på seminarer.
– De tror det ikke er et problem, fordi de ikke har sett det selv eller klarer å gjenkjenne det
– Vi i Minotenk er særlig opptatt av at helsepersonell og de som jobber med barn og unge har kunnskap om og kompetanse til å gjenkjenne rasisme, håndtere det og ikke minst forebygge det, skriver Linda Noor, daglig leder i Minotenk, i en e-post til Utrop
I forbindelse med arbeidet med kunnskapsoppsummeringen reiste Minotenk rundt i norske byer.
Noor skriver at det er store geografiske variasjoner i hvor alvorlig utfordringer med rasisme tas i landet.
– Det er mange blindsoner hos fagfolk som jobber med barn og unge når det kommer til rasisme. De tror det ikke er et problem, fordi de ikke har sett det selv eller klarer å gjenkjenne det.
Noor er enig med Coker om at første steg mot å løse de mentale utfordringene som oppstår etter å ha blitt utsatt for rasisme er å søke mer kunnskap om dette. Denne kunnskapen må dermed videreføres til psykologer og helsepersonell, understreker Noor:
– Psykisk helse og rasisme er et underkommunisert felt i Norge, blant annet snakker vi i Norge lite om minoritetsstress og andre psykiske følger av å bli utsatt for og leve med rasisme. Det er også få psykologer og helsepersonell som har spesialisert seg på dette i Norge, og det er lite forskning på dette.
Gjør kunnskap om til konkrete forslag
For å gjøre kunnskap om til konkrete forslag, har Minotenk samarbeidet med daglig leder i DivInc, Faiza Kassim og Sagal Odowa, tjenestedesign-student og Velferdsviter.
DivInc bistår virksomheter med å se på mangfold og inkludering som ressurser.
– DivInc har basert på Minotenks kunnskapsoppsummering, identifisert fire hovedpunkter som Minotenk spiller videre inn til myndighetene, som går på å prioritere antirasisme på et strukturelt nivå, antirasistiske skoler, økt satsning i fagforeningene, og likeverdige helse- og omsorgstjenester, skriver Kassim og Odowa i en e-post til Utrop.
Punktet om likeverdige helse- og omsorgstjenester omfatter blant annet kompetanseheving rettet mot alle ansatte innen offentlige helsetjenester.
Minotenk har presentert forslagene sammen med rapporten for statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nancy Herz. Dette tas med i arbeidet med den nye handlingsplan mot rasisme og diskriminering som regjeringen jobber med nå.
