Foto: Utrop
Redaktør i Fritanke Kirsti Bergh mener HEF nå bør “kjenne sin besøkelsestid og opprette
Bakgrunnen er sekulære og eks- muslimer som organiserer seg, og som Fritanke har intervjuet i siste utgave.
– Det er naturlig for HEF å søke mer samarbeid med de sekulærmuslimske organisasjonene, for her er målene de samme: Nemlig å få gjennomslag for sekulært lovverk. Samtidig bør også være med og støtte eks-muslimer i Norge som sliter med å stå frem som ateister, skriver hun videre.
– Vær konsekvente på menneskerettigheter
Lars Gule er islam- og ekstremismeforsker og har deltatt i debatten om og med både sekulære muslimer og eks-muslimer.
Til Utrop sier Gule at enkelte muslimkritikere ikke forstår at menneskerettighetene generelt og livssynsfriheten spesielt gjelder for alle.
– Jeg er enig i at HEF samarbeider med grupper som organiserer sekulære og frafalne muslimer, men det er viktig for HEF å samarbeide med dem som konsekvent forsvarer menneskerettighetene generelt og livssynsfriheten spesielt. Og den gjelder for alle. Det er det ikke alle såkalte muslimkritikere som forstår. Og HEF må forholde seg til både disse eks-muslimenes praksis og retorikk – som ikke alltid er i samsvar med det HEF kan stå for. For det er viktig at ikke HEF bidrar til å legitimere generell innvandrerfrykt og islamofobi, sier han til utrop.no.
Grenser for samarbeidspartnere
Han mener derfor at det bør være noen grenser for hvem HEF i praksis velger å samarbeide med.
– Dette handler også om at det er viktig for HEF å kunne ha dialog med alle relevante parter på livssynsfeltet. Det er med andre ord mange hensyn å ta – og derfor er det viktig at HEF bevarer sin uavhengighet og utviser diplomatiske ferdigheter når det skal manøvreres i dette landskapet, avslutter Gule.
