- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Familien til Farkhanda har vært rammet av brystkreft tre ganger, og oppfordrer alle de kjenner om å gå til mammografi.
I oktober arrangerer Kreftforeningen og Brystkreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen. Årets tema er tidlig oppdagelse, og pengene som samles inn, går til brystkreftforskning.
– Jeg var ti år gammel da mormor i Pakistan døde av brystkreft. Jeg husker henne som en veldig varm person med masse kjærlighet. Samme hvor syk hun var, hadde hun alltid et smil om munnen, sier hun til Kreftforeningen.
Lenge var mormor den eneste de kjente til i familien som var rammet av brystkreft. Så kom det flere tilfeller. Løsningen ble å sjekke seg for å avkrefte arvelig kreft.
– I vår familie er vi veldig bevisste på at brystkreft er en sykdom vi kvinner kan få. Det er viktig å være tidlig ute. Jeg prøver å sjekke brystene hver gang jeg dusjer, og mamma er flink til å gå til mammografi.
Lavest oppmøte blant innvandrere
Etter at det offentlige Mammografiprogrammet i Norge startet for 26 år siden, reddes rundt 100 kvinner hvert eneste år.
Lavest er oppmøtet blant innvandrerkvinner født i Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika, hvor under halvparten kommer til brystsjekken.
– Vi vet fra tidligere studier at det er mindre vanlig med brystkreft blant disse innvandrergruppene, men vi vet også at de ofte får diagnostisert mer alvorlig sykdom, sier forsker og leder for Mammografiprogrammet i Kreftregisteret, Solveig Hofvind, til Kreftforeningen.
Kulturbarrierer
Språkbarrierer og kulturforskjeller kan være noen av årsakene til at færre innvandrerkvinner møter opp, tror Hofvind:
– De vet kanskje ikke at det finnes et slikt tilbud i Norge. Det kan hende de ikke forstår invitasjonen. Tro og personlige overbevisninger kan også hindre deltakelse.
Farkhanda sier hun er usikker på om alt ansvaret for å få innvandrerkvinner til å ta mammografi kan ligge på helsepersonell.
– Jeg føler at vi, den yngre generasjonen som er født og vokst opp i Norge, har et slags ansvar for å oppfordre mødrene våre til å gå til disse undersøkelsene.