Foto: Claudio Castello
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Religionenes dag er et arrangement som Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn Norge har avholdt i flere tiår.
I år var fokuset «Min religions lære i økonomiske krisetider», noe som sees som betimelig siden flere har allerede begynt å påpeke at både Norge og verden står overfor vanskelige økonomiske tider.
Faizal Soohel, kommunikasjonsrådgiver i Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn Norge, sier det er viktig å samle folk med ulik religiøs tilhørighet og snakke om både religion og hverdagslige samtaleemner.
– Under religionenes dag kommer det ulike representanter for de store verdensreligionene, og så har man et bestemt tema man snakker om. I år handler det om økonomi, og hvordan folk er bekymret for blant annet ting som strømprisen, sier han til Utrop.
Viktig at religiøse snakker om samfunnet
Soohel ser det som viktig at man kan debattere om ulike samfunnstemaer i en religiøs arena.
– Her må vi som religiøse personer komme inn på banen, og ikke bare overlate alt til politikerne.
– Hvordan opplever ahmadiyya-muslimer den nåværende vanskelige finansielle situasjonen?
– Ikke annerledes enn andre folk. Vi hører de samme bekymringene som ellers i samfunnet. Trossamfunnets medlemmer kommer fra ulike samfunnslag, har ulike inntekter og yrker, og reflekterer hvordan samfunnet er forøvrig.
Startet i India
Ifølge Soheel startet religionenes verdensdag i India på 20-tallet, og har senere spredd seg på verdensbasis.
– I Norge har vi hatt verdensdagen siden tidlig på 80-tallet, hvor vi har tatt opp ulike temaer som opptar samfunnet.
Hensikten er ikke å diskutere, men å se det fine i hverandres religioner, sier han videre.
– Vi fokuserer på hvor utmerket ens egen religion er, så kan man også skjønnheten i noen andres religion. Rett ut prøve å forstå hvorfor de tiltrekkes av en bestemt måte å tenke på.
Anerkjennelse av religionsforskjeller
Ahmadiyya-trossamfunnet arrangerer ellers ofte debatter om religion og teologi.
– Vi er ikke fremmede for diskusjoner og polemikk, men har alltid fokus på anerkjennelse av hverandres religiøse ulikhet. Så kan publikum høre, og gjøre opp sitt eget syn.
Når man lærer å kjenne andre, motvirker det hat og radikalisering.
– Selv om religioner er forskjellige, og har ulik læresyn, er det ofte likheter på det moralske plan, så man vil høre mye som er likt.
Grådighet grunnen til økonomiske ulikheter
Med kunnskap fra buddhistisk teoliogi, fortalte buddhistisk teologi Aryanayaka Hans Egil Kaiser fra Oslo Buddhistsenter hvorfor verden i dag har store økonomiske ulikheter.
– Grådighet og vrangforestillinger om at noen kan ha mye og andre kan ha lite. Grådighet mater et stadig behov for mer, og til å ikke dele med andre.
Terje Tvefjell, en av talerne som representerte de kristne, fortalte at løsningen lå i leve enklere.
– Vi er et samfunn som som har en økonomi som overproduserer, og som har et konkurransefokus som ekskluderer mange.
