Foto: Kari Bye
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Dette skriver Esperanza Diaz, fungerende direktør i NAKMI, Jeanette H. Magnus, leder for NAKMIs fagstyre og Giske Ursin, direktør i Kreftregistret i en kronikk i Aftenposten. De argumenterer for en mer spesifisert etnisk kartlegging i helsefeltet.
– I Norge har vi gode helsedata som gir innsikt, og hjelper oss med å forebygge og behandle sykdom raskere og bedre. Men noen får ikke glede av denne kunnskapen.
Regelverkets paradoks
Og da sikter kronikkforfatterne til innvandrerbefolkningen. For regelverket som skal beskytte folks identitet, er paradoksalt nok med på å hindre, i noen tilfeller livsnødvendig helseinformasjon.
– Problemet er unødvendig strenge lover og regler, noe som sannsynligvis har en historisk, mer enn en annen, veloverveid begrunnelse. Problemet med dagens situasjon, hvor vi ikke får tak i dataene, er jo at dette kan oppfattes som strukturell diskriminering. Er du innvandrer i Norge, får du ikke nytte av like presis informasjon som de som er norskfødte. Informasjon om unike risikofaktorer og helsesituasjonen til gruppen av menn og kvinner som har migrert fra samme land eller region som deg eller din familie er i dag ikke tilgjengelig.
Vil kreve lovendring
Situasjonen kan løses, men vil kreve lovendring i forhold til blant annet personvernloven.
– Hvis variablene om landbakgrunn lå i alle helseregistre, på lik linje med alder, kjønn og kommune, så ville problemet vært løst! Men dette krever altså en lovendring eller to.
