Foto: Shahram Kiani
Organisasjonen Salam Norge arbeider for trygghet og inkludering av skeive muslimer og skeive med muslimsk bakgrunn.
Flere muslimer, spesielt skeive muslimer, har mottatt trusler og hatmeldinger i etterkant av at Zaniar Matapour skjøt gjester på London Pub og Per på hjørnet den 25. juni.
For å fjerne fordommer om at muslimer har homofiendtlige holdninger, har generalsekretær Begard Reza og assisterende generalsekretær i Salam, Thee Yazan Al-Obaide, vist stor åpenhet om at de er både skeive og troende muslimer.
Salam var en av hovedarrangørene bak Reclaim Pride, den eneste paraden som ble gjennomført 25. juni, da Oslo Pride måtte avlyse etter skytingen.
– Det som i media blir kalt «spontandemo» var hardt arbeid fra meg og mine kollegaer i Reclaim Pride. Alle var minoriteter på en eller annen måte. Vi var våkne hele natten og organiserte på dagen, sa Begard Reza, generalsekretær i Salam, til Utrop i juni.
På grunn av innsatsen for å styrke samhold og forståelse i etterkant av Oslo-skytingen mottok Salam, sammen med Skeiv Verden, Nobels Fredssenters dialogpris i juli.
– De kommer til å få penger
Til tross for å ha arbeidet ekstra hardt i år, befinner Salam seg nå i en usikker økonomisk situasjon.
Organisasjonen har fått øremerkede midler i statsbudsjettet siden 2021. Dette er ikke lenger inkludert i neste års statsbudsjett.
Ifølge en nyhetsartikkel fra Subjekt, mister Salam all statsstøtte. Dette viser seg å ikke stemme:
– De har ikke mistet statsstøtten, sier statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Gry Haugsbakken, til Utrop og utdyper:
– Salam har tidligere fått øremerkede midler, men nå må de søke som alle andre skeive organisasjoner.
– Hvor sannsynlig er det at de får midler når de søker?
– De kommer til å få penger, sier Haugsbakken, og viser til at potten Salam og andre skeive organisasjoner må søke om midler fra, har blitt nesten doblet siden forrige statsbudsjett.
Regjeringen har nemlig satt av 37 millioner kroner til skeive organisasjoner i neste års statsbudsjett.
– Statsministeren sa selv at muslimer må ta grep mot homofobi
Overfor Salam derimot, har ikke Likestillings og kulturdepartementet lovet noe som helst.
Reza er fortvilet over usikkerheten Salam nå befinner seg i. Om de får midler, vet hen ikke om de får nok til å klare seg. Forrige budsjett var så vidt nok til å dekke arrangementer, kontorlokaler, utstyr og lønningene til Reza og Al-Obaide, som begge er ansatt i halvtidstillinger.
– Våre prosjekter gjør at vi iblant, deler av året kan øke med noen prosent. Vi har dårlige arbeidsvilkår nå på grunn av regjeringen, skriver hen i en tekstmelding til Utrop.
Reza understreker at når de mister øremerkede midler, mister de sikkerheten for egne lønninger og Salams drift.
– Det er viktig å vite at det kan ta en god stund mellom en søknadsskriving frem til at man får pengene inn på konto.
Reza forteller at Salam jobber dag og natt for å ta hånd om et sårbart LHBTQ+ miljø. I tillegg til å drive et målrettet arbeid, arrangerer de ofte filmkvelder for sine medlemmer, samarbeidspartnere og andre skeive som trenger en ny familie.
– Når vi i etterkant av terroren har hatt samlinger for å håndtere våre medlemmers uro, blir jeg bare lei meg. Det er synd at regjeringen, med noen feministiske ministere, mangler en god interseksjonell analyse av situasjonen som har oppstått etter 25. juni.
Reza synes det er motstridende av regjeringen å fjerne Salams øremerkede midler etter at statsministeren selv oppfordret til at muslimske miljøer i Norge må ta et oppgjør med homofiendtlige holdninger.
– Det er dristig av dem å kutte den ene organisasjonen som målrettet jobber med skeive muslimer etter et terrorangrep der statsministeren selv sa at muslimer må ta grep mot homofobi.
– Vi trenger mer hjelp og støtte nå enn noensinne
Flere av de Salam har inkludert i varmen har blitt kastet ut av familien sin på grunn av legningen sin. Ikke alle har muslimsk bakgrunn, men Salam ønsker å være et åpent hjem for alle som vil være en del av et kjærlig miljø.
– Vi trenger mer hjelp og støtte nå enn noensinne.
Generalsekretæren mener dette er helt feil tidspunkt å fjerne Salams øremerkede midler.
– Det er det viktigste året for Salam, skriver Reza og legger til at hen synes det er fint at Oslo Pride får økt bevilgning gjennom øremerkede midler, selv om de ikke selv får lenger.
Trusler fra høyreekstreme
– Skeive muslimer har alltid vært i en sårbar posisjon, og når politiet nå forteller at vi sammen med PKI og Skeiv Verden er ekstra utsatte for vold og trusler fra høyreekstreme så blir vi urolige. Snakker ikke politi og regjeringen sammen?
Hen viser en meldingsutveksling som bekrefter et høyt trusselnivå mot Salam. Reza håper at møtet med Trettebergstuen vil føre til mer forståelse for Salams situasjon.
– Vi er redde og vi trenger den støtten vi kan få, på tross av at den ikke gir oss faste heltidsstillinger. Men den sender et signal til samfunnet om at skeive muslimer er viktige.
Reza mener at å fjerne de øremerkede midlene er å sende feil signaler i etterkant av 25. juni.
– At vi nå ikke lenger har den sikkerheten som en oppføring i statsbudsjettet gir, er feil signal å sende overfor vår målgruppe, skriver Reza og påpeker:
– Men det er ikke vedtatt og det er ingen skam i å snu!
– Hvordan vil dere fortsette arbeidet for å sikre en tryggere hverdag for skeive med muslimsk bakgrunn?
– Vi kommer til å fortsette, på tross av at regjeringen kommer med en stor bremsekloss i en sånn sårbar tid for skeive muslimer. Hvordan vi går videre vet vi ikke. Det er for tidlig å si. Det er bare synd at denne regjeringen ikke turte å satse på skeive muslimer.
— Vi trenger Salam
Marit Kromberg er daglig leder i Kvekersenteret i Oslo som eier etasjen hvor Salam har kontor.
— Vi trenger Salam. I samme etasjen som de arbeider er det to andre muslimske organisasjoner, kristne organisasjoner og Norges fredsråd. Vi møtes jevnlig til husmøter. Vi begynner nå erkjenne et slags fellesskap i ulikhetene.
Kvekerne er en liberale gruppe blant kristne i Norge, forklarer Kromberg.
— At Salam leier kontor hos oss sammen med andre muslimske og kristne organisasjoner samt Norges fredsråd ser jeg på som et slags freds- og dialogprosjekt, sier Kromberg.
