Foto: Universitetet i Bergen/Flickr
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Under sykkel-VM i Bergen i slutten av september, opplevde en gjesteforsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) å bli konfrontert av politiet mens hun sto å drakk kaffe utenfor senteret. Hun bes om å vise legitimasjon, mens kvinnen ved siden av henne, også ansatt ved SKOK, ikke blir bedt om det. Den ene kvinnen har svart hudfarge, mens den andre ikke har det.
Bergens Tidende skriver om hendelsen og intervjuer forskeren som ble konfrontert, Victoria Kawesa. Hun sier til avisa at hun ikke aksepterer å bli trakassert.
Onsdag publiserte BT et innlegg skrevet av Marry-Anne Karlsen, postdoktor ved senter for kvinne og kjønnsforskning på Universitetet i Bergen (UiB). Hun stiller spørsmålet: «Gir en mørkhudet kvinne grunn til mistanke?»
Ifølge politiet ble Kawesa tilfeldig valg, og de har understreket at gjesteforskeren ikke ble spurt om hun hadde «norsk utseende». Likevel omtaler Karlsen hendelsen som en episode som reiser problematiske spørsmål om hvor og hvordan staten Norge driver utlendingskontroll på.
– Og ikke minst hvordan en definerer hva som er «norsk utseende» og hvilken betydning dette har, skriver Karlsen.
Et problem
I Norge har politiet adgang til å kontrollere utlendingers identitet og oppholdsgrunnlag på norsk territorium, skriver Karlsen og viser til utlendingslovens § 21.
– Dette er imidlertid ikke en blank tillatelse til å sjekke hvem som helst, når og hvor som helst, fortsetter hun.
Karlsen informerer om at politiet kan foreta kontroll «når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid og situasjon gir grunn til slik kontroll».
– Hvis det imidlertid er grunn til å mistenke en svart kvinne overtalt alltid, er det et problem, skriver hun.
Karlsen understreker videre at UiB aktivt arbeider med å være et inkluderende sted for norske ansatte og studenter med ulik bakgrunn.
– Dersom alle med «ikke-norsk», forstått som i «ikke-hvit»-utseende kan risikere tilfeldige kontroller på campus, vil det være svært uheldig, skriver hun.
Les også: Raseprofilering – skjer det i Norge?
