Foto: Martha Linnea Pukallus
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
– Det gjør ingenting at jeg ikke vant. Alle de unge jentene som er blitt nominert har gjort og gjør også en bra jobb ved at de engasjerer seg i samfunnet på en eller annen måte. Og egentlig følte jeg at jeg allerede vant allerede da jeg fikk vite at jeg hadde fått flest nominasjoner, forteller Farhia Luul Makerow (20).
Hun var en av 44 nominerte til årets Jentepris, som ble vunnet av Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk). Prisen skal hylle en person, flere personer eller en organisasjon som har gjort en spesiell innsats for jenters rettigheter. Og Makerows innsats? Å kjempe kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse.
Kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse har opptatt Makerow helt siden hun var 15 år. Hun kommer selv fra Somalia, et land hvor nesten 100 prosent av kvinnene omskjæres. Selv er hun ikke omskåret og er oppdratt av en mor som har kjempet mot denne praksisen siden 80-tallet.
Da dokumentaren ble vist på ulike universiteter, ble jeg overrasket over hvor få som hadde hørt om omskjæring.
– Det er mamma som har fortalt meg at endring skjer, men at det skjer sakte. Og grunnen til at det skjer sakte, er at ikke nok folk snakker om tematikken. Mediene skriver ikke om det. Det skrives om æresdrap, tvangsekteskap og voldtekt, som også er en krenkelse og en brudd på menneskerettighetene, men man hører ikke om kvinnelig omskjæring, sier Makerow.
Som legger til:
– Ja, det er viktig at mediene skriver om alle disse andre temaene. Men det betyr ikke at man må se bort fra ett bestemt tema, legger hun til.
Reverserer omskjæring
20-åringen omtaler moren som sin største inspirasjonskilde, både når det kommer til kampen mot kjønnslemlestelse og når det kommer til morens viljestyrke og ønske om å hjelpe andre. Og det er nettopp en slik person Makerow ønsker å være og allerede har vist seg å være, blant annet i forbindelse med dokumentaren hun var en del av i vinter.
I dokumentaren I min mors navn tar et TV-team fra NRK turen til Somalia sammen med den daværende 15 år gamle Makerow. Hensikten med turen var å motarbeide tradisjonen med kvinnelig omskjæring. Etter at dokumentaren ble vist på NRK i februar i år, har flere unge jenter tatt kontakt med Makerow og fortalt at de ønsker å dra til sykehuset, åpne seg og forsøke å omskjæringen.
Ifølge Makerow har norske sykehus i dag god kompetanse på å skulle reversere omskjæring, og de har mye kunnskap om omskjæring generelt. Likevel er det mange som opplever å bli henvist fra den ene personen til den andre når de faktisk tør å ta det første steget og ta kontakt.
– Når kvinnene først tør å ringe, bør de få hjelp med en gang, sier Makerow, som selv har opplevd å ha blitt en kasteball i helsevesenet.
Vil nå ut til foreldre
I tillegg til å nå ut til de unge jentene, er Makerow opptatt av å nå ut til foreldrene. I Norge holder hun kurs for voksne med minoritetsbakgrunn om barneoppdragelse og integrering. Dette organiseres i regi av organisasjonen Tverrkulturell helseinfo, hvor hun arbeider ved siden av studiene. Hun mener også det er viktig å kurse foreldre i land der omskjæring er utbredt, som eksempelvis i hjemlandet hennes.
– For å få en endring i Somalia, må det organiseres kurs for foreldre og andre i landsbyen. Da er det viktig at helsepersonell er til stede, og at disse samarbeider med en imam, da det er en person mange har mye tillit til. Når foreldrene forstår at tradisjonen med omskjæring ikke omtales i Koranen, at det bare er en praksis utviklet ut ifra ulike tolkninger i etterkant, så vil kanskje holdningen til tradisjonen endres, forteller Makerow.
Føler seg ikke som kvinner
Selv om Makerow ikke er omskåret, er både moren og søsteren hennes det. Da moren fikk vite at datteren hennes hadde blitt lemlestet, ble hun sjokkert. De to ble separert under krigen, datteren ble tatt av slektninger og lemlestet hele seks ganger.
– Jeg har sett hvor mye søsteren min har blødd, og jeg har måttet bytte ut den ene madrassen etter den andre av helseårsaker. Og jeg har sett den ambulansen etter den andre komme og dra. Det har gjort noe med meg, forteller Makerow.
I arbeidet mot kjønnslemlestelse har Makerow snakket med flere som er blitt omskåret, og de foreller at de sliter med menstruasjonssmerter og andre bivirkninger som vil forfølge dem resten av livet. Noe av det tristeste Makerow hører, er at mange av jentene ikke lenger føler seg som kvinner.
– Først kan de føle glede over at de er blitt omskåret fordi da kan de giftes bort og de slipper å føle seg så annerledes. Men så kommer de til et vestlig land. Der vil de føler seg annerledes nettopp fordi de er blitt omskåret. Kanskje tenker de at det er ingen som vil gifte seg med dem fordi de skiller seg ut, sier Makerow halvveis på gråten.
Viktig å spre inforsmasjon
For 20-åringen er det viktig at informasjon om omskjæring spres. Også til menn, da det snakkes lite om dem og mennenes ståsted midt oppi dette.
– Det er blant annet det jeg skal undersøke da jeg drar på feltarbeid til Tanzania i forbindelse med studiene. Der skal jeg se på masaigrupper, undersøke hva praksisen er når det kommer til omskjæring innad i denne gruppen, samt se på mennenes syn på kvinners rettigheter, forteller Makerow, som studerer internasjonale utviklingsstudier.
Mobbeoffer
Selv om kvinnelig kjønnslemlestelse er Makerow sin hjertesak, jobber hun også mye med mobbing. Hun ble selv mobbet da hun kom til Norge. Som den eneste i klassen med mørk hudfarge den gangen, fikk hun negative kommentarer slengt etter seg.
– Jeg følte meg ulik alle andre med en gang og bestemte meg tidlig for å hjelpe andre på skolen som også ble mobbet eller ikke ble inkludert. Noe av det jeg var mest opptatt av var å se alle, forteller Makerow.
Hun understreker imidlertid at det ikke nødvendigvis er barna som er hovedproblemet når det kommer til mobbing, men de voksne.
For å få bukt med problemet reiste Makerow rundt på flere skoler hvor hun delte egne erfaringer med mobbing. I etterkant av foredragene fikk hun flere tilbakemeldinger fra andre elever som sa de kjente seg igjen i det hun hadde sagt. Hun oppsøkte også rektor på sin egen skole og fortalte han at elever ble mobbet på skolen, men det nektet han for.
– Og så står jeg der rett foran han og er et mobbeoffer selv. Nei, voksne tar ikke mobbing seriøst nok, sier hun.
Tematikken må på dagsorden
Når Makerow er ferdig med studiene, håper hun på å få reist mer rundt for å formidle sitt budskap og gi informasjon. For noe av det viktigste Makerow gjør, er å snakke om tematikken. Om problematikken. For det er først når folk blir oppmerksomme på hvor ille dette er, at de forstår problemet, ifølge henne.
– Da dokumentaren ble vist på ulike universiteter, ble jeg overrasket over hvor få som hadde hørt om omskjæring. Og de få som hadde hørt om det, visste ikke hva det innebar, forteller Makerow.
Så tematikken må på dagsorden, det må skrives mer om det i mediene, og det er nettopp det Makerow skal arbeide for.
Negativ medienarrativ
Hun legger til at den negative framstillingen av somaliere i Norge bare har blitt verre ettersom hun er blitt eldre. Makerow mener også mediene bør vie mer oppmerksomhet til hva somaliere i Norge faktisk får til.
– I mediene skrives det om hvor late somaliere er, at de snylter på staten og at de bare ”naver”. Man ser ikke de som faktisk gjør noe, slike som mamma. Tre ganger har hun brukket beinet fordi hun har måttet trosse store snømengder for å komme tidsnok til sine tre jobber. Og mamma er ikke spesiell. Det finnes mange som henne, de blir bare ikke sett, forteller Makerow.
