Foto: Chris Yarzab/Flickr
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
To av fem bussjåfører i Norge har utenlandsk bakgrunn, og mange av dem er dårlige i norsk. I tillegg er to av tre av dagens bussjåfører over femti år, viser en rapport utarbeidet av Urbanet Analyse AS på oppdrag fra NHO Transport, utgitt i januar i år.
Statistikken forteller oss at det innen 2030 må rekrutteres opp mot 14.000 nye bussjåfører for å dekke transportbehovet. Funnene viser også at det trengs flere bussjåfører med bedre norskkunnskaper, da 11 av 13 busselskaper som kjører i distrikt og 10 av 12 busselskaper som kjører i by, har rapportert at utilstrekkelig språkkompetanse var et problem.
En slik bedring, både rekrutterings- og språkmessig, er hva voksenopplæringssenteret i Bærum ønsker å bidra til. I samarbeid med flyktningkontoret i Bærum, NAV Bærum, arbeidsmarkedsbedriften Arba Inkludering og busselskapene Nettbuss og Nobina Norge skal de søke midler av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Målet er å utvikle et opplæringsløp mot bussjåføryrket som kan bidra til at flyktninger og innvandrere får et varig fotfeste i arbeidslivet i Norge.
Fordi vi sett det store behovet, har vi tenkt at det hadde vært interessant å prøve en ny modell for rekruttering til bussjåføryrket.
Hovedpoenget er å kurse deltakerne både i norsk og i fag, men norsken vil bli vektlagt, da det er viktig å kunne det i yrket. Et av kravene for å arbeide som bussjåfør, er å bestå norskprøven på B1-nivå, som betyr at man har gått fra å være en basisbruker av norsk til å bli en selvstendig bruker av språket (ifølge Det felles europeiske rammeverket for språk, red.anm). Dette er det mange som sliter med å oppnå, ifølge voksenopplæringssenteret i Bærum.
Et større samarbeid
Norskkunnskapene må altså forbedres. Men første steg i prosessen med prosjektet de håper å få igangsatt høsten 2018, er å gjennomføre forprosjektet ”Rekruttering av voksne minoritetsspråklige til bussjåføryrket”. I forbindelse med forprosjektet blir det viktig å utvikle en finansieringsmodell, ifølge prosjektansvarlig .
”Ettersom det koster mye å ta buss-sertifikat for hver enkelt deltaker, vil en viktig del av dette forprosjektet være å finne en god finansieringsmodell som kan være bærekraftig på sikt og som gjør en søknad om igangsetting av kurs mer realistisk”, står det i beskrivelsen av forprosjektplanen.
– I forbindelse med forkurset planlegger vi å få tak i deltakere som går på voksenopplæringssenteret i Bærum og som har førerkort. Deretter skal vi bygge dem opp til å bli bussjåfører, forklarer Blaker.
I tillegg til deltakerne på voksenopplæringssenteret, er også minoritetsspråklige deltakere fra Nav og Arba Inkludering en del av målgruppen.
– For å utvikle deltakerne til å bli bussjåfører, samarbeider vi med kjøreskoler som kan gi den fysiske opplæringen, samt busselskapene Nettbuss og Nobina, som kan si noe om hva de trenger av framtidige bussjåfører, forklarer Blaker.
Videre forteller Blaker at voksenopplæringssenteret allerede har flere års erfaring med å samarbeide med busselskaper, samt å drive norsk-opplæring/fagopplæring av ansatte. Det er et resultat av at voksenopplæringssenteret har fått midler av Kompetansepluss; en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk eller samisk.
– Med erfaring fra Kompetansepluss har vi blant annet fått innsikt i hva vi bør legge vekt på når det kommer til bransjenorsk, sier Blaker.
Vil bli bussjåfører
IMDI har allerede gitt voksenopplæringssenteret støtte til forprosjektet; et prosjekt som ifølge Blaker har gitt dem enda mer innsikt i det store behovet for fremtidige bussjåfører.
– Fordi vi sett det store behovet, har vi tenkt at det hadde vært interessant å prøve en ny modell for rekruttering til bussjåføryrket, sier hun og sikter til hovedprosjektet.
Planen er at voksenopplæringssenteret i desember, etter at det i forprosjektet er blitt skissert et potensielt kurs med oppstart i 2018, vil sende inn en ny søknad til IMDI. Får de innvilget søknaden, vil det legge grunnlaget for å få starter opp et mer omfattende prosjekt, noe Blaker håper vil bli realisert.
Det er også det eneste hun svarer da Utrop spør hva de gjør hvis de ikke får støtte fra IMDI.
– Forhåpentligvis er vi ordentlig i gang i løpet av en tre års periode. Etter hvert vil vi kanskje også kunne selge konseptet videre til andre fylker og kommuner som har voksenopplæringssentre, sier hun og understreker at behovet er størst på Østlandet.
– Dere ønsker å rekruttere deltakere fra voksenopplæringssenteret til bussjåføryrket. Ønsker de faktisk å jobbe som bussjåfører?
– Ja, i de senere årene har vi hatt mange menn, særlig fra Syria og Eritrea, som har kommet hit til oss som en følge av flyktningkrisen. Flere av disse har uttrykt at de ønsker å arbeide som bussjåfører, sier Blaker.
Og det er nettopp “kombinasjonen av at det er nødvendig å få flere innvandrere inn i en varig og stabil jobb, samt at behovet for flere bussjåfører er skrikende, som gjør dette prosjektet svært relevant”, som det heter i prosjektbeskrivelsen.
FAKTA
Hovedfunn i rapporten ”Framtidig behov for sjåførrekruttering til kollektivtransporten”:
Bussjåføryrket domineres av eldre menn. To av tre er over 50 år og kun fem prosent er under 32 år. Det betyr at det vil bli en kraftig pensjonsavgang i nær framtid.
Forventet befolkningsvekst vil medføre økt etterspørsel etter kollektivtransport.
Det vil være behov for 1.000 nye bussjåfører årlig, som utgjør til sammen 14.000 fram mot 2030.
Ansettelsesbehovet varierer fra region til region.
Omtrent 40 prosent av bussjåførene har utenlandsk bakgrunn.
Østeuropeiske bussjåfører ser ut til å være i flertall blant bussjåførene med utenlandsk opprinnelse, men en rekke andre bakgrunner er også representert.
Tilstrekkelig fag- og språkkompetanse er blant de største utfordringene rekrutteringsmessig.
(Kilde: Urbanet Analyse)
