Forskere informerer om flyktningbarns traumer

Barnehage 01: 77 millioner er satt av til språkstimulering de neste fire årene. FOTO: Claudio Castello Forsidebilde utrop 16 2007: Illustrasjonsfoto
Heftet "Flyktningkompetent barnehage" skal gjøre barnehageansatte rustet til å møte flyktningbarn og gi dem en bedre forståelse av hvordan man oppdager at et barn er traumatisert. 

– Dersom et barn har krigsbakgrunn er det viktig at barnehagen er oppmerksom på symptomer på at barnet kan være traumatisert, sier professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) Hildegunn Fandrem til forskning.no.

Hun har skrevet heftet «Flyktningkompetent barnehage» sammen med Kirsti Tveitereid og Lene Vestad. Heftet baserer seg på forskning og teori om hvordan det er å komme til en ny kultur. Et nyttig verktøy som skal gjøre barnehageansatte rustet til å møte flyktningbarn og gi dem et grunnlag for et godt liv i Norge.

– Dersom barn er flyktninger, forteller det noe om det. Det sier noe om sårbarhetsfaktoren og hva barnehageansatte bør være oppmerksomme på. Derfor er det viktig at barnehageansatte vet hva det vil si å være flyktning, sier Fandrem.

Men vet man hva man skal være oppmerksom på? Ifølge Fandrem er klenging eller forstyrret mat- og sovemønster viktige symptomer eller atferdstrekk. De kan også eksempelvis ha mageproblemer, som løs mage eller oppkast, informerer forskeren.

Dele kunnskap
Forfatterne bak heftet understreker hvor viktig det er at barnehageansatte har den kompetansen som trengs for å vite om et barn må henvises videre. Og Fandrem understreker hvor viktig det er at barnehageansatte har god kontakt med foreldrene og sier ifra hvis de tror et barn er traumatisert og må henvises videre.

Universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret og medforfatter i heftet, Kirsti Tveitereid, mener ansatte i fellesskap må forberede seg på å ta imot flyktninger.

– Jeg tror de må bli flinkere til å dele det de kan med hverandre. Hele laget rundt barnet er viktig, sier hun.

Tveitreid legger til at barnehageansatta med forskjellig kulturell bakgrunn kan utgjøre en ressurs.

– De vet gjerne hvordan det er å være liten og utenfor fordi de selv har opplevd å ikke kunne språket eller forstå rutinene, sier hun.