Foto: Frankie Fouganthin
I sin ferske doktorgradsavhandling har Ravndal kartlagt terrorangrep og de mest alvorlige voldshendelsene begått av høyreekstremister i 18 vesteuropeiske land mellom 1990 og 2015. Det har blitt færre terrorangrep og alvorlige voldshendelser, ifølge forskeren.
Ravndals forskning bekrefter dermed delvis den såkalte trykkoker-effekten, der teorien er at hvis man legger lokk på enkelte holdninger i offentlig debatt, øker volden.
– Land der høyrepopulistiske eller høyreradikale partier over lengre tid har hatt en høy oppslutning på over ti prosent, har som regel ikke opplevd en høy grad av høyreekstrem vold, sier han til Dagsavisen.
Større risiko i Sverige
Ravndal trekker fram Sverige, som et eksempel hvor dette er tilfelle. Sverige har hatt flere episoder med alvorlig høyreekstrem vold enn Norge, Danmark og Finland til sammen, sier han.
Han mener Sverigedemokraternas inntog i svensk politikk for alvor i 2014 vil kunne senke det høyreekstreme voldsnivået i Sverige på sikt dersom partiet blir akseptert på lik linje som andre partier.
– Sveriges nøytralitet under andre verdenskrig og det faktum at det nasjonalsosialistiske miljøet ikke ble knust etter krigen, har bidratt til at Sverige har et sterkt høyreekstremt miljø i dag, sier Ravndal.
– Kan ikke avfeies
Vil man bekjempe høyreekstrem vold, kan det være lurt å anerkjenne høyrepopulistene som likeverdige partier, mener han. Innvandring kan ikke avfeies som problem av elitene, mener han.
Men Ravndal understreker at forskningen hans ikke sier noe om hvorvidt høyrepopulister, som Frp, flytter et land i antidemokratisk retning.
– Man kan også si at det at Høyre-Frp-regjeringen ikke fører en human innvandringspolitikk får konsekvenser for et større antall mennesker enn ofrene for høyreekstrem terror, sier Ravndal.
