Foto: Khrono/Ketil Blom Haugstulen
Rasismeparagrafen er ment å verne samfunnet mot hatytringer, ikke enkeltindivider, mener førsteamanuensis Anine Kierulf. Nå ber hun Stortinget vurdere å endre loven.
De fleste dommene om hatefulle ytringer de siste årene handler om ytringer rettet mot enkeltpersoner. Det viser en gjennomgang gjort av Klassekampen
– Vi har sett en utvikling fra at paragrafen primært ble brukt til samfunnsvern mot antisemittiske eller fremmedfiendtlige partier som Hvit Valgallianse og Vigrid, sier Kierulf, som er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
– Tanken var ikke egentlig at hatparagrafen skulle beskytte enkeltindivider mot følelsen av å bli krenket, sier Kierulf til Rett24 , som omtalte saken først.
Kravet om at ytringen skal være framsatt offentlig, tilsier også at det er effekten ytringen skaper hos tilhørerne som er retningsgivende, ikke den fæle følelsen det er personlig å bli utsatt
for krenkelse, mener hun.
I august foreslo Ytringsfrihetskommisjonen å forenkle ordlyden i paragrafen.
– Når rapporten blir sendt på høring, bør Stortinget også vurdere å endre paragrafen slik at den verner om det som var intensjonen, sier Kierulf til Klassekampen.
Kierulf presiserer at både enkeltpersoner og grupper bør ha et strafferettslig vern mot hatytringer og sier at paragraf 266 i straffeloven om hensynsløs atferd kan ramme noen av ytringene som i
dag faller innunder rasismeparagrafen.
– Det er kanskje sånn at sjikane av minoritetspersoner er en type samfunnsutfordring som er mer prekær enn tidligere og derfor burde ha et eget straffebud, sier Kierulf.
(©NTB)
