Foto: Arbeiderpartiet
Hun viser til gamle debatter om skoler med høy antall innvandrerelever, og til daværende skolebyråd, Høyres Torger Ødegaard, som sa ofte: “En elev er en elev, uansett bakgrunn”.
– Innimellom la han til at det kunne by på noen utfordringer i norskopplæringen, men at det viktigste man kunne gjøre for elevene var å gi dem en god opplæring slik at de fikk jobb. Anniken Haugli som overtok etter ham, og som nå er arbeidsminister, sa det samme. Det var sikkert velment. Men det er bare halve sannheten.
Hun skriver videre:
– De sa knapt ett ord om negativ sosial kontroll. Ingenting om at det ikke er nok å kunne språket norsk for virkelig å oppnå sosial mobilitet i Norge. Man må også mestre «det norske» ved å forstå spillereglene og det felles verdigrunnlaget vi har. De fremsto naive.
Frihet fra staten og kulturen
Videre argumenterer Tajik i kommentarartikkelen:
– Når du blir fortalt at du ikke bør studere i en annen by, der du må bo alene på hybel og dele kjøkken med gutter, for «Hva kommer folk til å si?» Jeg vet hva høyrepolitikerne foretrekker å svare. «Jenter med innvandrerbakgrunn gjør det bedre i utdanning enn befolkningen for øvrig». Det er strålende! Men igjen, det er bare halve sannheten. For hva skjer når de gifter seg og får barn?
Hun konkluderer at det som står igjen da er kultur.
– La oss også snakke om dét. Hvis ikke, står vi i fare for at tradisjonelle kjønnsrollemønstre reproduserer seg selv i generasjoner fremover.
