Foto: flickr.com
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Sonia er tidligere kjent fra VG-nettstedet MinMote, men jobber nå som kommunikasjonsrådgiver, mens søsteren Elisabeth er journalist.
I et debattinnlegg på VG mener begge at “forestillingen om kulturell appropriasjon er et type tankesett som bør kasseres for godt”.
Kulturappropiasjons- og krenkelsesdebatten fikk nytt liv etter det såkalte Kostymegate, de sterke reaksjonene på sosiale medier på at finansminister Siv Jensen kledde seg ut som urbefolknings-amerikaner under Finansdepartementets høstfest.
– Vi er to brune, unge indianerkvinner som stiller oss bak finansministerens kostymevalg, skriver søstrene, som begge har familiebakgrunn fra Peru.
– Uklar gråsone
Begge mener at en av de største utfordringene med denne debatten er at det er ingen klar distinksjon mellom kulturell verdsettelse og “krenkende” kulturell appropriasjon.
– Uansett hvor du trår, kan tær bli ømme. Noen mener man må be representanter fra en urbefolkning om lov til å bære antrekk inspirert av deres bekledning. Andre mener visse plagg kun kan brukes av enkelte folkegrupper. På Dagsnytt 18 forrige uke ble lærer og blogger Camille Charles spurt om hun ble fornærmet om mennesker uten afrikansk opphav samlet håret i småfletter. Det var greit, så lenge de flettet med respekt for frisyrens historie, svarte hun.
– Hvordan fletter man med respekt? Og hva i historien er det egentlig som gjør det til en selvfølge at en ikke skal bære indianerkostyme? Hver stemme i hylekoret har tilsynelatende sin egen terskel for krenkelse, og det finnes ingen objektive kriterier for å skille kulturutveksling fra kulturtyveri. Det blir raskt håpløst å forholde seg til dette mangfoldet av prinsippløs subjektivitet.
