Større risiko for psykiske plager blant innvandrere

Det var et sjokk å komme fra Spania til Norge, sier Lourdes som kom til Oslo for kort tid siden. Hun er født og oppvokst i Peru, men har bodd mange år i Spania. Fordi det er vanskelig å få jobb i Spania, forsøker hun å bygge et nytt liv i Norge.

– Jeg forsøker å få meg jobb som negledesigner. Det jobbet jeg med i Madrid.  Jeg syntes det var vanskelig å få kontakt med folk i Madrid, men er i Norge det verre. Jeg forstår heller ikke språket og jeg trodde jeg skulle klare meg med engelsken min, som viste seg å ikke være så god som jeg trodde.

Men de største problemene er de praktiske. Lourdes hadde spart tusen euro i Spania og trodde at hun skulle kunne klare seg en stund hvis hun var forsiktig. Men pengene forsvant på et blunk. Etter å ha bodd hos noen kjente, har hun fått låne et rom i en leilighet.

–  Han som eier leiligheten driver med stoff og jeg føler meg ikke trygg. De siste dagene har jeg ikke klart å stå opp. Kroppen min nekter. 

Folk fra lavinntektsland har høyere risiko
Som immigrant er det ikke bare praktiske problemer som skal løses. Man må også lære seg å beherske kultur, språk og koder. Jobbene står heller ikke i kø når man snubler i ordene. Slike problemer kan føre til at vi blir lei oss, deprimerte og føler og angst og uro.  Flere studier viser at innvandrere har større risiko for psykiske problemer og lidelser. Det gjelder først og fremst innvandrere fra såkalte lavinntektsland.

–  Det er vanskelig å vite noe sikkert om omfanget fordi det ikke finnes nyere undersøkelser. I tillegg er psykiske problemer ofte tabu og kan bli underrapporter eller uttrykt i somatiske plager som hodepine, vondt i ryggen og lignende, sier forsker Dawit Shawel Abebe ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sykepleier Balasingam Yogarajah jobber i Søndre Oslo distriktspsykiatriske senter har førstehånds erfaring med dette. Han sier at det er store forskjeller avhengig av kjønn, alder og hvor man kommer fra. Diagnosene er også forskjellige.

–  Mennesker som kommer fra land med konflikter og krig, som for eksempel Irak, Somalia og Eritrea, kan ha traumer og posttraumatisk stresslidelse. Gamle minner kommer tilbake som flashbacks.

Sykepleieren sier at barn født i Norge av innvandrerforeldre ofte vil ha de samme psykiske plagene som vanlig norsk ungdom som angst og spiseforstyrrelser. I Norge har cirka 15-20 prosent av all ungdom nedsatt funksjon som følge av plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

Gode venner, jobb og jobb gir god helse
Men det er også andre faktorer som spiller inn. Vansker på boligmarkedet, arbeidsledighet, lav inntekt, separasjon fra familie og få venner er risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser. Forskerne er enige om at det å ha sosial støtte, noen som bryr seg om deg, er viktig for å forebygge både fysiske og psykiske plager.

– Innvandrere med godt nettverk rundt seg, vil ikke være så utsatte, sier Yogarajah.

Søker ikke hjelp for psykiske plager
Innvandrere søker ofte ikke hjelp, sier psykologspesialist Emine Kale i Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI)

– Det er større toleranse for lettere psykiske plager og man oppfatter disse som en naturlig del av livet. I noen miljøer har alvorlige tilstander et stigma heftet til seg. Det forbindes med å være «gal». Noen tror det kan ødelegge familiens rykte og barnas framtidsutsikter. Mange vil derfor ikke fortelle om psykiske problemer. I mange land faller det ikke naturlig å snakke med fastlege om psykiske problemer. Det vil heller avvente. Avventingen forsterkes av at man ikke vet hvordan finne fram til spesialister. Flere undersøkelser viser at innvandrere har fått flere symptomer fordi de har ventet lenge med å søke hjelp sier Kale.

Sykepleier Yogarajah sier også at noen vil finne andre løsninger, som å be eller reise til hjemlandet.

–  Innvandrerne bør bli flinkere til å søke hjelp, sier sykepleier Yogarajah.

Helsevesenet kan gjerne tilegne seg mer kunnskap om kulturelle forskjeller i synet på psykiske lidelser og være nysgjerrige på å utforske folks erfaringer og perspektiver, sier psykologspesialist Kale.

–  Innvandrerorganisasjonene bør jobbe mer aktivt med mental helse i sine miljøer. Et samarbeid mellom disse organisasjonene og helsemyndigheter vil kunne være nyttig.

Vil reise til hjemlandet
Lourdes vet ikke helt hva hun vil gjøre. Hun får ingen jobb når hun ikke går ut. Det er flaut å reise hjem igjen og måtte fortelle at hun ikke lyktes i Norge. Men nå har en venn hun har møtt i kirken ringt henne. Han skal gi henne noen adresser og en varm jakke, som hun også trenger. Det føles godt å få en støttende hånd.

–  Det ser jeg fram til.

Faktorer som gir dårlig psykisk helse

Faktorer som kan forebygges

* Sosial isolasjon og ekskludering
* Språk- og kulturforskjeller
* Rasisme og diskriminering
* Omsorgssvikt (for eksempel enslige mindreårige)
* Kulturbaserte kjønnsroller

Skadelige kulturelle/religiøse praksiser

* Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Å være minoritet i minoriteten

* Seksuell legning
* Kjønnsidentitet

Sosiale forhold

* Arbeidsledighet
* Vansker på boligmarkedet
* Mangel på familie, venner eller andre nære personer
* Diskriminering

Forhold i hjemlandet

* Krig
* Tortur
* Forfølgelse

Kilde: Bernadette N. Kumar, Med.uio.no, Abebe DS, Lien L. Hjelde KH. What We Know and Don’t Know About Mental Health Problems among Immigrants in Norway. Journal of Minority Health

Dette er depresjon

Depresjon er en sykdom som gjør at du føler deg nedtrykt over lang tid. Det kan skyldes endringer at signalene mellom nerveendingene, nevrotransmittere, ikke virker som de skal. Depresjon kan utløses av ting rundt deg som økonomiske vansker eller familieproblemer. Enkelte medisiner og noen fysiske sykdommer som for eksempel skjoldbruskskjertelsykdommer, kan også bidra til at du blir deprimert. Det er viktig at du får hjelp når du er deprimert. Det finnes flere behandlinger som blant annet samtalebehandling og legemidler.

Kilde: Helsenorge

Dette er angstlidelser

Angst er en samlebetegnelse der man føler frykt for objekter og situasjoner eller hvor du over tid føler uro og bekymring. Folk med angstlidelser vil forsøke å unngå det de frykter. Det finnes hjelp og behandling. Man skiller mellom fem typer angst:

* Generalisert angstlidelse er du føler deg urolig er bekymret og har symptomer som skjelving og svimmelhet.

* Panikklidelser der angsten kommer uten forvarsel. Du vil kunne føle at du har blant annet pustevansker, hjerteklapp og kvelningsfornemmelser.

* Fobier er irrasjonell frykt for situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. For eksempel kan du føle frykt for å dumme deg ut sammen med andre mennesker og dermed forsøke å unngå situasjoner der du må være sammen med andre.

* Posttraumatisk stresslidelse er en reaksjon på en hendelse som har vært skremmende eller smertefull. Det kan være for eksempel alvorlige trusler, fysiske eller seksuelle krenkelser. Minnene kommer tilbake i raske glimt eller som mareritt. Andre symptomer er sinne og konsentrasjonsvansker.

* Tvangslidelser er tilbakevendende uønskede tanker og handlinger. Det kan være frykt for å bli smittet av sykdom eller tanker om å skade andre. En tvangshandling består i at man gjør tvangsmessige handlinger for å dempe eller kontrollere angst, som for eksempel å overdreven vasking eller tenke på bestemte ting.

Kilde: Helsenorge.no

Dette er psykose

En psykose er en forvirringstilstand der du kan høre stemmer eller sanse ting som ikke andre kan. Du kan kjenne deg forfulgt, uforklarlige forestillinger og bli trist. Symptomene vil kunne variere fra person til person. Behandling vil bestå av legemidler og ulike former for terapi. Du vil kunne få hjelp hos fastlege eller legevakt, som vil henvise videre til spesialisthelsetjenesten.

Kilde: Helsenorge.no

Her kan du få hjelp

* Fastlegen vil kunne gi råd og henvise deg til videre til for eksempel distriktspsykiatrisk senter, psykisk helsevern for barn og unge eller akuttpsykiatrisk avdeling på sykehus.

* Angstringen
22 22 35 30
Angstringen.no

* Mental helse
Døgnåpen hjelpetelefon: 116 123
www.mentalhelse.no

Hva er en fastlege?

Alle personer bosatt i en kommune i Norge, også asylsøkere, har rett til en fastlege. Legen er forpliktet til å hjelpe pasienter på sin liste foran andre, bortsett fra ved livstruende sykdom. Du står fritt til å velge fastlege og kan også bytte lege ved å gå til Ved akutt sykdom må du kontakte legevakten på telefonnummer 116 117. Ved fare for liv og helse, må du ringe 113. Du kan bytte fastlege ved å gå til Helsenorge.no/min-helse/bytte-fastlege? eller ringe 800HELSE (800 43 573)