Foto: Tore Sætre/Flickr
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Mandag leverte forskningsinstituttet Fafo sin store evaluering til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, skriver forskning.no.
Evalueringen ser på hvordan introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere virker, og mye viser seg å ikke fungere så godt.
– Det er et stort rom for forbedring. Noen kommuner får det til veldig mye bedre enn andre kommuner, sier forskningssjef ved Fafo Anne Britt Djuve til forskning.no.
Mens Hammerfest i nord eksempelvis får 80 prosent av innvandrere og flyktninger ut i jobb eller utdanning, får Sarpsborg i sør bare litt over 40 prosent ut i jobb eller utdanning. Det er ikke arbeidspraksis og språkpraksis som har mest å gjøre for innvandrernes muligheter på arbeidsmarkedet. Det handler i større grad om at virkemidlene som er tilgjengelige brukes i varierende grad i kommunene, i tillegg til at kvaliteten på virkemidlene er veldig varierende.
Overrasket
Kvaliteten på språkpraksisen er et eksempel på hvor varierende kvaliteten er, ifølge Djuve.
– Noen jobber veldig godt og har gode praksisplasser, andre setter folk i kjelleren på Europris for å stable kasser, og det lærer man ikke så veldig mye norsk av, sier hun.
Det er også varierende hvor mye innvandrere og flyktninger lærer av norskopplæringen.
Forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Kristian Rose Tronstad, er overrasket over at bare 20 prosent av de med lavest utdanning har klart norskprøven på mellomnivå etter fire år. Selv har han kommet fram til at norskopplæring på skolebenken gir begrenset effekt og slår et slag for mer arbeidsretting og færre norsktimer.
