Innvandring er mer effektivt enn bistand

Store deler av verdens innvandrerbefolkning sender hjem penger, jevnt og trutt, til tross for nedgangstider i Vesten og andre deler av verden. 

FN-organet IFAD (Det internasjonale fond for landbruksutvikling) har beregnet at om lag ti prosent av verdens befolkning er avhengig av økonomiske bidrag fra familie og slekt som er gjestearbeidere eller innvandrere i rikere land.

IFAD anslo i en undersøkelse fra 2006 at arbeidsinnvandrere sendte 301 milliarder dollar tilbake til sine slektninger i opphavslandet. Selv om IFAD mener at deres anslag er moderat, ligger en tilsvarende beregning fra Verdensbanken 100 milliarder dollar lavere. I fattigere land som Albania og Filippinene utgjør overføringer henholdsvis 20 og 12 prosent av landets samlede bruttonasjonalprodukt (BNP).

Når jeg er på jobbjakt eller når ting ikke går så bra økonomisk, sender jeg likevel penger. Da bruker jeg kredittkortet.

Opp og ned, og opp igjen
Er det slik at pengeoverføringene har avtatt med tiden? Ulike statistikker viser ulike utviklinger. En studie fra den USA-baserte tenketanken Inter-American Dialogue viser at overføringene ikke har gått ned tross finanskrisen som i 2008 begynte å prege store deler av vestlige økonomier.

Tenketanken, gjennom statsviteren Manuel Orozco, har siden 90-tallet målt pengeoverføringer fra ulike innvandrergrupper i USA, først og fremst mexicanere. I sin siste rapport kartla de overføringer fra flere latin-amerikanske og karibiske innvandrergrupper og fant ut at blant annet mexicanere sendte mer penger enn noensinne i løpet av 2017.

Verdensbanken har, ifølge Pew Global, anslått at 574 milliarder dollar ble sendt gjennom migrantoverføringer i 2016, et fall på én prosent i forhold til 2015, da beløpet var 581 milliarder. Dette er én av to nedganger i globale pengeoverføringer siden finanskrisen. Likevel er antallet overføringer fortsatt omtrent dobbelt i forhold til nivået for ti år siden, før den kraftige nedgangen i verdensøkonomien.

Ulik geografisk pengestrøm
Ofte går pengestrømmen fra Nord-Amerika, Oseania og Vest-Europa til Latin-Amerika og Karibien, land i Asia og store deler av Afrika. I tillegg går en stor pengestrøm fra rikere til fattigere land i Asia, f eks fra en bygningsarbeider i Dubai til familien i Nepal, Pakistan, Filippinene eller Bangladesh.

Nyere tall fra 2016 kunne vise at Nepal topper på verdensbasis når det gjelder å ta imot økonomiske bidrag fra utenlandsboende, med 6,6 milliarder dollar, noe som tilsvarer 31 prosent av landets BNP. Som regel kommer pengene fra nepalesiske arbeidere i land som Qatar og Forente Arabiske Emirater. Utenladsboende filippinere i rike vestlige og asiatiske land sendte rekordsummer i løpet av fjoråret. Selv fra USA vokste overføringene, til tross for Trump-administrasjonens innstramninger på innvandring.

Hjelp som prioritert oppgave
Her hjemme kartla Statistisk sentralbyrå (SSB) allerede i 2004 innvandreres prioriteringer når det gjaldt å sende penger til familien i opprinnelseslandet.

– Omkring hver tredje ikke-vestlige innvandrer i Norge sender regelmessig penger til familie i opphavslandet. Over 40 prosent av dem som sender penger har samtidig hatt problemer med å klare løpende utgifter i Norge, var blant konklusjonene i rapporten som den gang ble laget av forskeren Jørgen Carling.

Videre påpekes det at pengestrømmene ikke bare er store, men også spesielt viktige fordi de i motsetning til utenlandske investeringer er stabile over tid og ikke avtar i nedgangstider (Verdensbaken 2003).

– Å flytte fra et land til et annet innebærer ofte at sosiale forbindelser ikke brytes, men strekkes ut på tvers av landegrenser. Pengestrømmene fra innvandrere til deres opphavsland er som regel et element i mer omfattende forbindelser.

Tall fra Norges Banks årsrapport om betalingssystem fra 2009 viste nærmere 6,8 millioner overføringer fra Norge til utlandet i 2009. Overføringene utgjorde omtrent 6,5 milliarder kroner.

– Kutt ned gebyrene
Forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Marta Bivand Erdal, ser overføringene i en hjelpekontekst, hvor folk løftes ut av en fattigdom som ligger langt under krisepregede vestlige økonomier.

– Selv om internasjonale migranter kun utgjør 3,4 prosent av verdens befolkning, er pengene de sender tilbake til familier i opprinnelseslandene et viktig kilde til å bedre levekår for veldig mange mennesker i det globale Sør. En FN-undersøkelse i 2016 viste at én av sju personer globalt enten sender eller mottar pengeoverføringer. 

Utfordringen er, ifølge forskeren, at det koster mye penger å sende penger. 

– Gebyrene globalt ligger gjennomsnittlig på over sju prosent, mens banker i snitt tar over ti prosent i gebyr per pengeoverføring. Derfor har FN i Bærekrafsmålene et fokus på å minske gebyrene til tre prosent i snitt globalt, per overføring. Reduserte gebyr innebærer en direkte økning i penger som familier mottar og kan bruke for eksempel på utdanning og helse, bedre boforhold og sparing. Gitt at pengeoverføringer utgjør tre ganger så mye som internasjonal bistand, er dette et grep som virkelig kan utgjøre en forskjell med tanke på mange menneskers levekår og muligheter.

– Sårt trengt hjelp
Utrop spurte forbipasserende med minoritetsbakgrunn utenfor et pengeoverføringskontor i Oslo sentrum om deres forhold til å sende penger til familiemedlemmer i hjemlandet. 

Cristian Barbosa Villegas er restaurantkokk, opprinnelig fra Peru, men har også bodd og jobbet i Spania.

– Hvorfor sender du penger til familie i utlandet?

– Jeg sender til min mor, som er alenemor og sliter med jobbsituasjonen i Spania. Og så sender jeg til besteforeldrene mine i Peru.

– Sender du mindre, like mye eller mer enn du sendte de første gangene?

– Jeg sender litt over 1000 kroner til mine besteforeldre og 2000 til mamma i Spania. Slik har det alltid vært.

– Har du sendt mindre i de periodene du har hatt det strammest eller like mye?

– Når jeg er på jobbjakt eller når ting ikke går så bra økonomisk, sender jeg likevel penger. Da bruker jeg kredittkortet. Jeg klarer alltid å finne meg en jobb og betale tilbake kreditten. Så vet jeg at dette er sårt trengte penger for min familie.

Sender ekstra i høytidene
Ovido og Sebastian er begge bygningsarbeidere, med opprinnelse fra Romania. 

– Hvorfor sender dere penger til familie i utlandet?

– Vi sender ofte for å hjelpe vår nærmeste familie. Så sender vi litt ekstra i forbindelse med bursdager og merkedeager.

– Sender dere mindre, like mye eller mer enn detdere sendte de første gangene?

– Hvis vi ikke er i jobb, kan vi dessverre ikke sende penger.

FAKTA

Om migrantoverføringer

Migrantoverføringer omfatter flere typer pengeoverføringer mellom land som følge av at personer flytter fra et land til et annet. Å «sende penger hjem» har stor omfordelingseffekt, samlet sett.

Migrantoverføringer av migrasjon omfatter tre typer pengeflytting mellom land:

– Personer som tar sin formue, og sine pensjonsrettigheter, med seg når de flytter fra et land til et annet

– Personer som er gjestearbeidere, dvs at de tjener penger i et annet land enn de er (fast) bosatt

– Personer som sender penger til familie og slektninger i sitt opphavsland

Flere studier, både i Norge og internasjonalt, har pekt på den omfattende internasjonale økonomiske fordelingseffekten av migrasjon. Slike migrantoverføringer har ikke bare en mikroøkonomisk effekt for de berørte familiene, men skaper også økt vareetterspørsel i mange deler av verden, og utgjør betydelige beløp både i globalt perspektiv, og for BNP i flere land.