Foto: Fotokollasje/fafo.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Rapporten baserer seg på intervjuer med ukrainske flyktninger og mottaksapparatet i Polen og Norge, sommeren og høsten 2022.
På lanseringen av rapporten, 8. november, oppjusterte UDI sitt scenario for hvor mange ukrainske flyktninger Norge bør forberede seg på at kommer i 2023, fra 30.000 til 40.000.
I lys av denne rapporten, mener de to Fafo-forskerne at en slik oppjustering er klok.
– På sikt bør vi være forberedt på at flere av de som ville ha valgt å flykte til nærområdene reiser andre steder, og på at de som er i nærområdene ser seg om etter noe annet, sa Kjeøy på lanseringen.
– Flere vil føle Europa som trygt
Hun viste til at mange som jobber med flyktninger i Polen mener at Polen sliter med å møte flyktningenes grunnleggende behov.
– Det er også grunn til å tro at flere ukrainere vil få informasjon om flyktningers rettigheter i året som kommer, og føle at det er tryggere å reise til Europa, sa Tyldum.
Fafo-rapporten viser at en del ukrainske flyktninger som har oppholdt seg i Polen siden den russiske invasjonen i februar, nå reiser tilbake til Ukraina. Noen reiser tilbake ikke fordi de føler det er trygt, men fordi de har brukt opp sparepengene sine og ikke har klart å finne seg en jobb i Polen.
– Det er grunn til å spørre seg om det er mange som har blitt igjen i konfliktområder og okkuperte områder, fordi de ikke er klar over at de vil bli tatt vare på om de reiser ut, sier Tyldum.
Ulike faktorer
I rapporten fremlagt av forskerne legger mat ut ulike scenarioer for flyktningsituasjonen:
– Lavt scenario: 10.000–20.000 flyktninger
– Mellomscenario: 30.000–50.000 flyktninger
– Høyt scenario: 80.000–120.000 flyktninger
Ifølge Frode Forfang, direktør i UDI, skyldes økningen i all hovedsak tre faktorer.
– For det første tror vi at krigen vil fortsette inn i 2023. For det andre ser vi store ødeleggelser på kritisk infrastruktur i Ukraina, som blant annet truer vann- og strømforsyningen i landet, sier Forfang til Aftenposten.
I rapporten pekes det også på problemer med tilgang til medisiner, et hardt rammet arbeidsliv. Disse faktorene vil trolig forsterkes når vinteren setter inn, ifølge UDI.
For det tredje har det siden i sommer relativt sett kommet flere ukrainske flyktninger til Norge sammenlignet med andre land, ifølge UDI-direktøren.
– I starten av krigen fikk vi langt færre flyktninger enn de andre nordiske landene. Men siden i sommer har vi fått klart flere hver uke, sier Forfang.
Les rapporten: “Assessing future migration among Ukrainian refugees in Poland and Norway” (pdf)
