Prosessen som Faqiri håpet skulle bringe familien hans til Norge, fører til at han selv blir utvist fra Norge til Afghanistan.
– Min første prioritering var å jobbe hardt og tjene opp nok midler til å kunne forsørge familien min, sier Faqiri til Utrop
De siste syv årene har han jobbet som helsefagarbeider, et arbeid som blant annet innebærer å ta vare på mennesker med forskjellige funksjonsutfordringer. Om man ønsker familien sin til Norge, må man vise til at man tjener nok til å ta vare på dem. Derfor har Faqiri jobbet ekstra hardt.
Foreløpig har han kun hatt mulighet til å forsørge dem ved å sende penger til familien i Kabul. Familien har han ikke sett på flere år.
Farens avgjørelse
Utrop møter ham på kontoret til Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD). Det er lederen av Rasisme i Norge, Jamal Sheik, som inviterte ham hit for å fortelle om saken sin.
– Jeg var bare elleve år gammel i 2004 da jeg fikk beskjed av faren min om at jeg og søsteren min skulle dra til Norge. Vi dro med onkels kone for å søke familiegjenforening med onkel som allerede hadde bodd flere år i Norge.
Han forteller at faren tok denne avgjørelsen for å sikre en tryggere fremtid for barna sine.
I løpet av de siste 20 årene har Taliban utført flere angrep mot sivilbefolkningen. Ifølge Faqiri innebar dette blant annet at små gutter ble kidnappet og trent opp til å bli fremtidige Taliban-soldater.
– Vi måtte gå to dager og to netter uten vann og drikke
Faqiri forteller at flukten gikk gjennom Tadsjikistan , og deretter bodde de ett år i Moskva før de kom seg videre til Ukraina. Ved grenseovergangen til Slovakia oppstod det større problemer.
– I Slovakia ble vi fengslet fordi vi krysset grensen fra Ukraina uten papirer. Politiet fraktet oss tilbake til Ukraina hvor vi måtte sitte i fengsel i seks uker. Jeg var bare 12 år gammel. Søsteren min var 14.
Dette var bare ett av mange hindre på veien fra Ukraina til Slovakia, ifølge Faqiri.
– Vi måtte gå to dager og to netter uten vann og drikke. Vi måtte spise råtne epler i ukrainske skoger. To personer i reisefølget vårt døde etter å ha gått så lenge uten mat og drikke. Vi måtte forlate dem i skogen. Jeg hadde mareritt om dette i flere år fremover.
Da de omsider kom til Norge, fikk de avslag og ble sendt tilbake til Slovakia.
Barndomskjærligheten
Foreldrene onkelen og tanta, bestemte at barna burde prøve igjen alene. Faqiri (13) og søsteren (15), dro tilbake til Norge og søkte hver for seg.
På bakgrunn av at han er enslig mindreårig asylsøker, fikk han innvilget opphold i Norge i 2007. Deretter ble han tatt hånd om av barnevernet i Asker kommune, noe han beskriver som en turbulent tid.
Minnene fra flukten, og de døde følgesvennene de måtte forlate i skogen i Ukraina, var med ham gjennom hele ungdomstiden. Men også gode minner var med ham fra Afghanistan.
Barndomsforelskelsen fra Kabul, var fortsatt med ham i tankene. Som voksen dro han tilbake til Kabul og giftet seg med henne. Han beskriver kjærligheten mellom dem som sterk, og de fikk en sønn sammen. Det var da han søkte om familiegjenforening for kona og sønnen, at Utlendingsnemnda (UNE) oppdaget at noe ikke stemte.
Familiegjenforeningen
Da han søkte om familiegjenforening gjorde UNE en grundig bakgrunnssjekk av asylsaken hans og oppdaget at bildet av den 10 år gamle gutten som kom med foreldrene sine (onkelen og tanta), var mistenkelig likt bildet av 11-åringen som søkte opphold som enslig mindreårig flyktning.
Dermed ble prosessen, som Faqiri håpet skulle bringe familien hans til Norge, gjort om til en prosess for å sende ham selv tilbake til Afghanistan.
Da han ble konfrontert med at han hadde oppgitt to forskjellige identiteter til norske myndigheter, forteller Faqiri at han først ble redd og nektet. Han ville snakke med familien sin. Etter andre konfrontasjon med UNE, innrømte Faqiri at han som barn oppga to ulike identiteter til norske myndigheter og at Jamshid Faqiri ikke er hans ekte navn.
Utrop har fått innsyn i UNE-dokumenter som bekrefter at UNE vedtok å utvise Faqiri i juni 2021. Dokumentenene opplyses om at bakgrunnen for utvisningen var at han hadde oppgitt flere ulike identiteter til norske myndigheter. Tilbakekallelse av hans norske statsborgerskap og et innreiseforbud til Norge og Schengen-området er også inkludert i UNES vedtak.
Bekymret for familien: – Det er ikke et trygt land.
Ifølge UNE-dokumentet klagde Faqiri på vedtaket uten å få medhold. Likevel ble fristen utsatt til 24. november 2022, på grunn av den uforutsigbare situasjonen som oppstod da Taliban tok over makta i august 2021.
Faqiri mener situasjonen er såpass usikker og farlig at det ikke er forsvarlig å sende ham dit.
– Jeg er redd for å bli sendt dit. Det er ikke et trygt land.
Han beskriver utkastelsen som en løsning som ikke tjener noen.
– I stedet for å hente familien min som befinner seg i fare, velger de heller å sende meg til den farlige situasjonen de befinner seg i.
Ifølge flere eksperter er det nærmest lovløse tilstander i Afghanistan.
I september intervjuet Dagsavisen Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen, som er blant mange som mener at norske myndigheter ikke burde opphevet den midlertidige suspensjonen av utreiseplikten til Afghanistan.
– Afghanistankomiteen mener fortsatt det ikke er forsvarlig å tvangsreturnere afghanere til Afghanistan, da den menneskerettslige-, humanitære- og økonomiske situasjonen i landet fortsetter å forverre seg, sa Kjølseth til Dagsavisen.
– Jeg har ikke gjort en eneste vond handling mot Norges befolkning
Faqiri synes at det er håpløst at han blir utvist fra Norge når han er en lovlydig borger som jobber og betaler skatt.
– Jeg har ikke gjort en eneste vond handling mot Norges befolkning. Det jeg har gjort er å jobbe og betale skatt, jeg har forsøkt å fullføre alle krav for å få fortgang i saken til kona og sønnen min. Men nå skal de snu alle kortene mot meg og straffe meg ved å utvise meg fra Norge. Ikke bare fra Norge, men fra alle Schengen-land som gjør at jeg heller ikke kan besøke familiemedlemmer i Tyskland og Østerrike.
Han uttrykker fortvilelse over at han blir straffet for en løgn han ble presset til å fortelle som barn.
– Det var ikke opp til meg, det var opp til familien min, sier han og understreker:
– Hva er det jeg har gjort som er så farlig for det norske samfunnet at jeg fortjener å bli utvist og få innreiseforbud til alle Schengen-land?
– UNE utviser ikke for handlinger man har gjort som barn
Enhetsleder i UNE, Erik Mathisen, avviser at Faqiri utvises av Norge å grunn av de feilaktige opplysningene han oppga som barn.
– UNE utviser ikke for handlinger man har gjort som barn. Men det kan være saker der man har fått oppholdstillatelse som følge av uriktige opplysninger som barn. Dersom man som voksen opprettholder uriktige opplysninger, kan det føre til utvisning, skriver Mathisen i en e-post til Utrop.
Mathisen forklarer at utvisningsvedtaket omhandler at han først nektet for de feilaktige opplysningene, da de ble presentert for ham i 2020.
– Denne saken dreier seg om opplysninger gitt som voksen. Når man er voksen har man et selvstendig ansvar for å gi korrekte opplysninger til norske myndigheter.
– Hvordan vurderer UNE sikkerhetssituasjonen i Afghanistan?
– UNE følger med på situasjonen i Afghanistan, og mener at den generelle sikkerhetssituasjonen ikke i seg selv er til hinder for retur. Vi gjør alltid konkrete og individuelle vurderinger av den enkeltes beskyttelsesbehov.
Hjelper til ved å engasjere støttespillere
Flere har blitt oppmerksom på saken til Faqiri etter at han lastet opp en video på TikTok hvor han forteller om situasjonen sin.
Lederen av Rasisme i Norge, Jamal Sheik, kastet seg rundt for å hjelpe Faqiri da han så videoen. Han delte den på Rasisme i Norges Instagram-konto for å spre oppmerksomhet rundt saken. Deretter inviterte han og OMOD-leder Akhenaton de Leon, Faqiri inn til en samtale for å hjelpe ham i kampen om å få bli i Norge.
– Først er det viktig å hjelpe han med juridisk bistand, sier Sheik til Utrop og forklarer at han arbeider med å skaffe en advokat som er villig til å ta saken hans.
Advokaten som har bistått til nå, ønsker ikke Faqiri lenger å samarbeide med, da han ikke opplevde å få den nødvendige støtten man kan forvente av en advokat.
Sheik forteller til Utrop at Rasisme i Norge bidrar så godt de kan med det som trengs.
– Det innebærer å engasjere andre som kan sette lys på denne saken. Det er ganske ekstremt at de kaster ut en person som har vært her siden 13-årsalderen, og at UNE henger hele saken på at han løy som 13-åring, sier Sheik og fremhever at dette ikke var hans, men faren og onkelens valg.
I tillegg ønsker Sheik å hjelpe ham med å finne psykisk helsehjelp
– Det er er en ganske stor påkjenning gå igjennom dette hvor konsekvensene er at man sendes ut av et land hvor man har bodd i siden man var 13 år gammel. Da trenger du noen stylter du kan lene deg på.
Mener det minner om saken til Mustafa Hasan
– Det er trist at man skaper så store problemer for en person som bare bidrar og gjør så godt han kan. Da er det viktig for oss som har en så stor plattform, som har muligheten til å synliggjøre saken, og stå sammen med ham.
– Hvor mange lignende saker har Rasisme i Norge arbeidet med?
– Vi har fått inn en del saker som omhandler utkastelsesvedtak. Det som for meg er iøynefallende, er hvor lik denne saken er saken til Mustafa Hasan.
