- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Onsdag arrangeres det femte Fritt Ord-møtet i serien “Islam i Norge”, og den ene innlederen er lege og forsker, Bushra Ishaq (30). For en måned siden ga hun ut boken: “Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de?”.
– Mediedekningen startet bra: Over et dusin sider om det unike bok- og forskningsprosjektet i Aftenpostens A-magasin 27. oktober, skriver idéhistoriker Dag Herbjørnsrud i et innlegg i Dagbladet.
Deretter følger anmeldelsene, og noe av det Herbjørnsrud trekker frem er at Ishaqs bok bare ble anmeldt av menn, mens “Skamløs”-jentene har blitt omtalt av kvinnelige anmeldere eller menn som ikke er forutinntatte.
– Islam-kritikeren Halvor Tjønn følger i Dag og Tid opp de andre mennenes latterliggjøring av den muslimske kvinnens verk, skriver idéhistorikeren og viser til anmeldelsene som er blitt skrevet av Sylo Taraku i Aftenposten, Høyre-politikeren Mahmoud Farahmand i Humanist, Mohamed Abdi i Morgenbladet og Leif Ekle i NRK, selv om sistnevnte av Herbjørnsrud omtales som mer balansert og undrende.
Faktafeil
– Felles for alle de mannlige Ishaq-anmelderne er at ingen av dem har gjengitt hva som faktisk står i boken. Ingen nevner de over 150 faglige referansene eller presenterer de nye Gallup-tallene. Faktafeilene i anmeldelsene er for mange til å nevnes.
I arbeidet med boken har Ishaq spurt muslimer som har bodd mer enn fem år i landet en rekke spørsmål. Og svarene viser blant annet at 96 prosent ønsker å være en del av det norske samfunnet. 94 prosent vil straffe dem som oppfordrer til terror. 71 prosent har stor grad av tillit til kongehuset: Kong Harald er muslimenes konge. 44 prosent vil ha økt regulering av koranskoler, bare 26 prosent er imot. Og disse tallene samsvarer med Filters Nyheters Gallup-undersøkelse fra februar og bør dermed ikke overraske, mener Herbjørnsrud.
Ny kunnskap
Da boken ble lansert skrev Dagbladets Martine Aurdal: “Bushra Ishaq endrer islamdebatten”.
– Den endringen varte noen timer, før kamphanene markerte sitt revir og fikk problematiseringen av Ishaq inn på sitt spor. Imam- og niqab-kritikerne ble omdefinert til islamister. Folk flest ble frarådet å lese boken som kan gi ny kunnskap, skriver Herbjørnsrud.
– Ikke så rart, fortsetter han. Dersom funnene i undersøkelsene fra Kantar, SSB, IMDi og Ishaq blir allmennkunnskap, vil nemlig fiendebilder kanskje måtte endres. Fiendtligheten mellom oss borgere i Norge ville muligens synke.
Avviser kritikken
Sylo Taraku avviser på sin side overfor utrop.no at påstanden om at han har frarådet denne boken.
– I anmeldelsen i Aftenposten skrev jeg at boken er verdt å lese, spesielt for dem som har et dystert bilde av muslimer, sier Taraku, som også avviser også den udokumenterte påstanden om faktafeil i hans anmeldelse.