Foto: Odd Moe
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Innvandrerne bor fortsatt mer sentralt enn befolkningen for øvrig, men forskjellene er blitt mindre de siste tiårene, viser ny forskning fra OsloMet.
– Innvandrere utgjør omtrent 15 prosent av den norske befolkningen, og de står for omtrent 20 prosent av flyttingene mellom norske kommuner. Hvordan innvandrere flytter innad i Norge har altså stor betydning for det norske flytte- og bosettingsmønsteret, sier Marianne Tønnessen, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Hun er ansvarlig for den nye rapporten om innvandreres bo- og flyttemønstre (oda.oslomet.no), utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
Flest polakker flytter
Alt i alt utgjør flyttinger blant innvandrerne en stadig større andel av flyttetallene i Norge – fra under 10 prosent av flyttingene mellom kommuner i Norge i 2000 til drøyt 20 prosent i 2020.
– Innvandrerne fra Polen står for flest flyttinger, men det er innvandrere fra Litauen som i størst grad bidrar til desentralisering av befolkningen, sier Tønnessen.
Innvandrerne som flytter mellom norske kommuner, flyttet i snitt mer sentralt rundt år 2000 enn nå. Arbeidsinnvandrerne som har kommet til distriktskommuner har i større grad blitt boende, og i mindre grad utvandra, enn arbeidsinnvandrerne som kom til mer sentrale strøk.
For flyktninger er det annerledes: De som har kommet til distriktskommuner har flyttet videre i større grad enn flyktninger som har kommet til sentrale strøk.
– Flyktninger bor mer sentralt jo lenger de har bodd i Norge. For arbeidsinnvandrere er ikke forskjellene etter botid så store, og rundt seks-sju år etter ankomst til Norge bor arbeidsinnvandrerne og flyktningene like sentralt. Blant innvandrere med mer enn sju års botid bor flyktningene mer sentralt enn arbeidsinnvandrerne, sier Tønnessen.
