Hamar Arbeiderblad fikk tips om at det i EU er en menneskerett å ha en egen parabolantenne. Videre er det vist til parabolsaker i rettsapparatet.
I 1998 endte to parabolsaker fra borettslag i Oslo i byretten.
Konklusjonene var mildt sagt sprikende. I det ene tilfellet vant saksøkeren fram og fikk beholde parabolen på verandaen sin. I det andre tilfellet måtte parabolantennen fjernes.
Saken mellom en innvandrer fra Tyrkia og Nordre Tøyen borettslag i juni 1998 er interessant.
Retten kom fram til at parabolantennen tyrkeren ville ha på balkongen, ikke var til sjenanse for de andre beboerne fordi den ikke var synlig. Retten påpekte videre at i det aktuelle borettslaget ble ikke husordensreglene håndhevet særlig aktivt når det gjaldt lagring og plassering av andre gjenstander på balkongene.
Videre anfører retten at en parabolantenne som gjør det mulig for saksøkeren og hans familie å ta inn tyrkisk tv, vil øke familiens livskvalitet.
Retten legger vekt på i hvor stor grad parabolantennen var til ulempe for de øvrige beboerne. Der parabolantennen var godt skjult, konkluderte retten altså med at borettslaget ikke kunne nekte bruk av den. Der den var godt synlig, fant retten at den var til sjenanse for de andre beboerne. Dermed vant borettslaget fram.
