Foto: Swiss Social Archives
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Fra 1950-tallet og frem til 1990-tallet tok hundretusenvis av gjestearbeidere – først fra Italia, så fra Spania, Portugal og eks-Jugoslavia – turen til det velstående Sveits, ifølge BBC.
Samtidig har landets familiepolitikk overfor gjestearbeiderne vært gjenstand for strid og debatt, og sett på som kontroversiell, spesielt i et land som har sett på seg selv som en bastion for tradisjonell familiepolitikk.
Gjestearbeiderne fikk ni til 12 måneders oppholds- og jobbtillatelse. Mange bodde i midlertidige brakker, siden de var i Sveits kun for å jobbe. Likevel endte gjestearbeiderne opp med å bo i landet i mange år.
Familiemedlemmer, inkludert barn, slapp ikke inn i landet. Ektefeller kunne komme til Sveits, så lenge de også hadde jobbtillatelse.
Forbudte barn
Familieinnvandringspraksisen førte til det man i ettertid har kalt “forbudte barn”. Gjestearbeiderne ville ofte ta med barna over grensa, slik at familiene ikke ble splittet, med risikoen om at barnet ville bli utvist som ulovlig innvandrer.
Helt frem til 70- og 80-tallet var det vanlig at familiene skjulte sine barn, for å unngå myndighetene. Ofte måtte barna leke utendørs på kveldstid, og tilbringe dagen inne. Flere steder organiserte gjestearbeiderfamilier og nettverk “undergrunnskoler”.
Gjestearbeiderbarna er nå blitt godt voksne, men hevder at denne langvarige praksisen har ført til negative livskonsekvenser.
Italienskfødte Egidio hadde en barndom i Sveits nesten uten normal skolegang. Skulle han ha medisinsk behandling måtte en privatlege bestikkes, slik at utlendingsmyndighetene ikke kunne bli varslet. Farens sjef grep inn, og sa han ville “sponse” for guttens opphold i landet, etter at han ble oppdaget av utlendingsmyndighetene og truet med utvisning.
Serbiske Melinda var ikke et “forbudt barn”. Likevel sier hun til BBC at sveitsernes politikk førte til at hun måtte bo i mange år hos sin bestemor i Vojvodina i Nord-Serbia, i påvente av en særtillatelse om familiegjenforening.
– Jeg tror denne politikken traumatiserte familien min for resten for livet, og også oss barna.
Krever unnskyldning
Restriksjonene som gikk utover familieinnvandring ble offisielt ikke opphevet før 2002, etter at sveitserne innlemmet EUs bevegelsefrihet i lovverket.
Overfor BBC utdypet etterkommerne av gjestearbeidere kravet om at den sveitsiske stat beklager for tiårene med “familiefiendtlig” innvandringspolitikk.
– Jeg vil at historien om migrantarbeidere skal stå i sveitsiske historiebøker, fordi tusenvis av familier led (…) Tiden jeg kunne ha tilbrakt med familien min, på skolen, får jeg ikke tilbake, sier Egidio til BBC.
