Foto: Skjermdump, NRK - TV
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
I alt ble 773 norske jøder deportert under andre verdenskrig, der kun 38 overlevde
Charles, bestefaren til Natti Mendel Philipson (18), var en av de heldige som unngikk deportasjon. På Akershusstranda foran monumentet til minne om deportasjonen, står står Philipson med statsminister Erna Solberg og forteller om den heldige unnslippelsen.
– Det var jo utrolig flaks at han overlevde, forteller Philipson.
Philipsons bestefar rakk nemlig ikke Donaus avgang fra kaien i Oslofjorden.
– Han så landgangen gå opp og ble så fortalt av politiet at han måtte dra hjem og så ville bli arrestert dagen etter, forklarer han videre.
Dette gjorde det mulig for Charles og hans familie å flykte til Sverige.
– Det er jo en fantastisk historie oppe i alt det vonde, kommenterer Solberg da hun får høre Philipsons historie. De snakker også om hvor viktig det er å ikke glemme hendelsene som utspilte seg for over 75 år siden.
Solberg beklager
Nettopp dette å ikke glemme, det å anerkjenne en smertelig tid i norsk historie, sto også i fokus i Solbergs tale i Universitetets aula på 75-års markeringen 26.november for litt under en uke siden.
”Denne markeringen er viktig. For den norske hukommelsen, men også for den norske fremtiden.”
I tillegg til de 773 jødene som ble deportert, ble om lag en tredjedel av den jødiske befolkningen drept under annen verdenskrig.
For Solberg er det viktig å minnes de omkomne, men også minst like viktig å erkjenne Norges delaktige rolle i forhold til behandlingen av jøder under krigen.
– Vi kan med ganske stor sikkerhet slå fast at jødeinitiativet til Norge, også ble tatt i Norge og ikke som et direktiv fra Berlin. Nordmenn var ansvarlig – og nordmenn var ofre, forteller hun fra talerstolen.
Som sin forgjenger Jens Stoltenberg (Ap) gjorde under 70-års markeringen, bruker Solberg anledningen til å offisielt beklage det faktum at arrestasjoner og deportasjoner av jøder kunne finne sted på norsk jord.
– Jeg vil gjenta beklagelsen her i dag. Vi må ikke glemme. Og vi må lære av de feil som er gjort. Nettopp derfor må historier fortelles videre til barn og kommende generasjoner.
Vi må motkjempe hat
Solberg anvendte resten av taletiden på å snakke om faren ved å la fordommer å hat vokse fremi samfunnet, og understrekte at regjeringen skal jobbe hardt mot antisemittisme og andre gruppebaserte fordommer.
– Minoriteter er ofte utsatte i et samfunn. Deres stilling og situasjon er en temperaturmåler for strømninger og tendenser. Derfor skal vi lytte til minoriteter som forteller. Intet menneske, ingen minoritet – skal behøve å leve i frykt her i landet. Det skal være trygt å være jøde i Norge”, forteller hun.
Hun trekker i denne sammenheng frem at regjeringen har en handlingsplan mot antisemittisme, som er en strategi mot hatytringer, radikalisering og voldelig ekstremisme.
– Vi skal bryte ned fordommer – og bygge opp kunnskap. Det er et felles ansvar. Vi må skape et klima for ytringer og debatt der alle skal kunne delta uten å bli møtt med hat, hets og trusler – og heller med uenighet og motytringer. Først da blir debatten konstruktiv. Jeg er også glad for at den jødiske minoriteten i dag er en synlig minoritet som deltar aktivt i samfunnsdebatten.
