– Det er vanskelig å forklare til libanesere, hvor hver tredje innbygger er en flyktning, at de må fortsette å ta inn fler flyktninger, fordi vår kapasitet her i Norge er sprengt, sier Pål Nesset, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.
Libanon er på størrelse med fylket Rogaland, men tok imot 1,5 millioner flyktninger i 2016. Nesse har fått spørsmål fra flere land som lurer på hvorfor Norge har blitt så strenge i asylpolitikken.
– Pakistan som har huset 5 millioner afghanere i veldig mange år, minnet oss på at vi stadig ba dem om å holde sin grense åpen, mens vi selv stengte vår grense da det kom litt under 6000 afghanske flyktninger hit.
Streng asylpolitikk kan virke umotiverende
– Vi må passe på at vi ikke har en retorikk her i Norge som gjør at landene der nede kan stenge grensene sine og henvise til Europas strenge flytkningspolitikk. Det har skjedd før at Kenya stengte grensene sine for somaliske flyktninger, i reaksjon på at Europa tok imot så få.
56 prosent av verdens 21 million flyktninger oppholder seg i 10 landene, som alle er i Afrika og Midtøsten. Statistikken har ikke regnet med de rundt 38 millioner menneskene som er på flukt i eget land.
4. Libanon (1.5 million)
Under halvparten av oppsparte midler gikk til bistand
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs argument for å ha en streng asylpolitikk, er å spare opp penger som heller kan brukes på bistand til nærområdene rundt Syria. Regjeringen kan foreløpig ikke vise hva disse pengene har gått til i år.
I fjor ble kun litt over en tredel av pengene spart på færre asylankomster til Norge brukt til å hjelpe i nærområdene, ifølge Maria Reinertsens kommentar i Morgenbladet (09.12.2016) .
Av 1,4 milliarder sparte kroner gikk 500 millioner til å dekke opp litt av de ti milliardene regjeringen har lovet til nærområdene rundt Syria de neste fire årene. 162 millioner kroner gikk tilbake til bistandsbudsjettet. De resterende 738 millioner kronene ble satt tilbake i oljefondet eller til å dekke opp underskudd på andre budsjettposter utenfor bistandsbudsjettet.
Omplassering av bistandspenger
Utenriksdepartementet kan foreløpig ikke gi svar om bistandbudsjettet for 2017 men henviser til en pressemelding om hva pengene skal brukes på i fremtiden. En del av planen er å øke regionsbevilgningen til Afrika med 90 millioner- en årlig støtte som har blitt redusert med 867,2 millioner kr. siden 2013.
Nesset har i 2015 kritisert regjeringen for å omplassere penger i bistandbudsjettet istedetfor å sette inn nye penger til nærområdene til Syria.
– Dette er penger som blir tatt av det eksisterende bistandsbudsjettet. Vi er klar over at penger ikke vokser på trær, men i denne situasjonen burde de klart å finne nye penger, og ikke flyttet det fra andre steder i budsjettet, sa han til Dagbladet.
Flyktninger til menneskesmuglere
90 prosent av flyktninger som krysser middelhavet kommer fra Libya, hvor det har blitt rapportert om tortur og slaveri.
Ifølge mange er slavehandelen i Libya en annen konsekvens av europeisk arbeid for å holde flyktningenene på avstand. Etter at EU har betalt den lybiske kystvakten for å hindre at flyktningen når Europa, har flere flyktninger blitt tatt til fange av millitsgrupper og blitt solgt som slaver.
Millitsgrupper har fått stadig mer kontroll i Libya etter at NATO styrtet Ghadaffi-regimet i 2011 og etterlot landet uten et fungerende statsapparat.
