Foto: Xueqi Pang
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
I et innlegg i Aftenposten omtaler varaordfører og norsk-tamiler Khamshajiny Gunaratnam seg som en kokosnøtt; brun utenpå og hvit inni. Da hun var 18 år, tok nesten alle tamilske venninner avstand fra henne fordi foreldrene ikke tålte at kokosnøtten prakket norsk (u)kultur på deres barn. Som ordfører er Gunaratnam fortsatt en kokosnøtt for mange, men hun ses ikke lenger på som en som truer deres barns identitet.
– Jeg har forstått at det er mulig å leve et liv der du ikke er delt i to. Et liv hvor du tar dine egne valg og har dine egne verdier. Et liv der du tar din egen kultur og fortid med deg, men har en åpen fremtid foran deg, skriver Gunaratnam i innlegget publisert i Aftenposten.
Varaordføreren snakker ut til den som står spagat mellom to kultur, til den med masken, til den som ikke kan stå frem med navn, til den som vil ut av kaoset og presset.
– Dette er en av våre tids store frihetskamper. Det sosial og kulturelle presset som norske gutter og jenter fra det flerkulturelle miljøet møter når de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Vi skal ta ansvar for å gi enkeltmennesker frihet og makt til å ta regien i sitt eget liv, skriver Gunaratnam.
Enormt press
I innlegget skriver varaordføreren at hennes frihet ikke kom av et stort oppgjør gjennom barnevernet eller konfliktrådet, men gjennom myndiggjøring. Gjennom deltagelse på ulike fellesskapsarenaer og bevisstgjøring av hennes rettigheter.
– Det gjorde meg i stand til å ta min egen kamp gjennom dialog, noen oppgjør, og få et resultat som også gjorde mine foreldre i stand til å svare for og forsvare seg selv.
Hun mener sistnevnte er noe man glemmer.
– I kampen for å “frigjøre” de unge har vi glemt det enorme presset våre foreldre blir utsatt for av storfamilien, miljøet og diasporaen, skriver Gunaratnam.
