Foto: Ron Lach / Pixels
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I en nylig publisert artikkel i amerikanske Journal of Critical Mixed Race Studies tar professor Mari Rysst på Høgskolen i Innlandet opp disse utfordringene.
Rysst har i de siste årene blitt mer og mer interessert i den oppfatningen av at vi i Norge er fargeblinde, og at vi tror vi er så flinke til ikke å skille på hudfarge og opprinnelse.
– Vi er ikke fargeblinde selv om vi sier vi er det. Fordi du har et utseende som ikke er helt hvitt så vil du, sånn som det er i dag, slite med å bli akseptert som norsk hvis det er målet ditt, forteller Rysst til Høgskolen i Innlandet.
Rysst har i artikkelen sin spesielt sett på barn og unge som har foreldre der den ene er norsk og den andre ikke er fra Norge.
– De med mixed race-foreldre kan slite litt ekstra med å finne sin identitet sammenlignet med de som har to innvandrerforeldre. Grunnen er at de også føler seg knyttet til en etnisk norsk, eller hvit identitet, mens de samtidig aldri blir oppfattet som det, sier Rysst.
Hva er min egentlige opprinnelse?
Rysst mener det bør forskes mer på mixed race-temaer her til lands, og ikke minst bør det bli satt på den politiske agendaen i enda større grad enn i dag.
– Spørsmålet; hvor kommer du egentlig fra? er et spørsmål som veldig mange blir spurt når de allerede har svart at de kommer fra et sted i Norge. Et spørsmål de får fordi de ser annerledes ut, sier Mari Rysst.
For tidligere lokalpolitiker i Ap, Elvis Chi Nwosu, handler det ofte om at etterkommere av blandede ekteskap sliter med identitetsfølelse.
– Hvis du er født i Norge og har blandede foreldre og sier at du norsk, tror ikke vanlige folk på deg. Ikke Statistisk sentralbyrå heller. Ikke VG heller. Hvis du sier at du ikke er norsk, er det galt også, sier han til Utrop.
– Flerkulturelle er ikke en gruppe
Rysst skrev en artikkel ut fra feltarbeidet hun gjorde på en skole på Oslo øst. I tillegg brukte hun historiene som ble fortalt i boka «Third culture kids» av Aon Raza Naqvi fra 2019.
I boken skrev 28 skribenter om forming av egen identititet knyttet til oppvekst mellom ulike kulturer.
Overfor litteraturnettstedet BLA fortalte Naqvi om kompleksiteten knyttet til dette.
– Jeg tror det flerkulturelle Norge er den minst homogene gruppa i Norge, og det er derfor ekstra vanskelig å kunne speile 100 prosent på alle nivåer; yrke, alder, etnisitet, oppvekst, meninger og andre faktorer som gjør oss unike. Det er mange roller, personer og narrativer som gjenstår å fortelle. Dette er ikke et endelig svar med to streker under, heller er det starten på regnestykket. Noe som igjen beviser at det per definisjon er idioti å snakke om innvandrere eller flerkulturelle i Norge som én gruppe.
Viktig å snakke om hudfarge
Forskeren viser også til filosofen og professoren Thomas Hylland Eriksen, som har snakket om behovet for å avkle tankemønstre som naturaliserer og legitimerer det han kaller hierarkisk ekskludering.
Ikke minst trenger vi å snakke mer om rase, og om hvithet, sier han. I 2019 ble han intervjuet av Utrop om begrepet.
– Vi kommer ikke utenom begrepet rase hvis vi skal snakke om rasisme. Vi ser forskjellig ut, det er et faktum. Mange mennesker opplever rasistisk ekskludering på grunn av sitt utseende. Ekskludering handler ofte bare om hvordan folk ser ut, mener Thomas Hylland Eriksen.
Kultur og manglende forståelse for norske verdier blir også frempekt, sier han.
– Ungdom i Groruddalen kan si at det eneste som virkelig vil gjøre dem integrerte i det norske samfunnet, er at de blir hvite. Det er derfor polske lettere får innpass i det norske samfunnet enn for eksempel andre generasjons pakistanere. Polske arbeidsmigranter ligner oss mer utseendemessig, selv om andre generasjons pakistanere er bedre integrerte både språklig og sosialt.
Fremtidsoptimist
Selv har Rysst et et mer optimistisk blikk på hvordan ting kan utvikle seg.
– Jeg mener det kan brukes til å jobbe videre med akseptering av folk som ser annerledes ut. Hverdagsrasismen sitter fortsatt veldig sterkt mange steder, og den må vi bare fortsette å jobbe mot.
Forskeren viser til at rap-duoen Karpe har holdt temaet aktuelt. Magdis far er fra Egypt, mens mora er fra Stryn i Sogn og Fjordane. Chirag har to indiske foreldre.
Hun hevder Karpe fronter en framtid der vi ikke skal tenke så mye på dette lenger.
– Er det så viktig å være norsk eller ikke-norsk? spør hun, og mener de unge med utenlandsk bakgrunn må lyttes mer til.
