Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Årets konferanse ble avholdt på Røde Kors Konferansesenter sentralt i Oslo. Temaene som ble tatt opp var blant annet opphør av flyktningsstatus og de juridiske forpliktelsene som Norge har påtatt seg på asylfeltet.
Kristel Tonstad, rådgiver i Flyktninghjelpen, var en av de som mente at Norge ikke gjorde sine forpliktelser.
– Vi ser et sprik på hva Norge gjør hjemme og ute. Ute fremstår vi som humanitære, mens hjemme skal vi ha en mest mulig restriktiv linje på asyl. Vi i Flyktninghjelpen ser blant annet at UNHCRs (FNs høykommissær for flyktninger) anbefalinger om å ikke returnere folk til et opprinnelsesland i ustabil situasjon ikke følges opp.
Tonstad kom med statistikk for å backe opp sitt innlegg.
– En spørreundersøkelse gjort i fjor blant somaliere i Dabaab-leiren i Kenya i regi av UNHCR kunne vise at 66 prosent heller ville bli istendenfor å returnere til et Somalia hvor det fortsatt er en konfliktsituasjon, og hvor sivilbefolkningen blant annet lider av matmangel. Vi mener også at folk ikke skal måtte vende tilbake til et land hvor situasjonen er farlig.
Rettens vanskelige vei
André Møkkelgjerd fra NOAS viste til at det er viktig at enkelte tar opp kampen i rettsapparatet.
– Vi mener stornemndvedtakene som etablerer en praksis for opphør av flyktningstatus for somaliere fra sør- og sentral-Somalia ikke er i overensstemmelse med flyktningkonvensjonen. Norsk utlendingsrett er såkalt sektormonistisk, det vil si; hvis det er motstrid mellom en menneskerettsforpliktelse og en norsk lov, så vil menneskerettsregelen gå foran loven. Flyktningkonvensjonen kan derfor påberopes direkte for norske domstoler og utlendingsloven kan ende opp med å bli satt til side.
Løsningen ser han på som følgende.
– Utlendingsforvaltningen er ikke det beste stedet for avklaring av prinsipielle juridiske spørsmål. I slike tilfeller må man ofte gå veien om domstolene, og gjerne til Høyesterett. Når det gjelder saker hvor den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er relevant, vil saker i siste instans også kunne prøves for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er normalt er et krav om å uttømme nasjonale rettsmidler – det vil si prøve saken for norske domstoler – før man kan ta en sak til EMD. Det er derfor viktig at en del av utlendingsforvaltningens vedtak prøves for norske domstoler, ellers vil EMD av formelle grunner nekte å behandle sakene. I praksis prøves relativt få utlendingssaker, blant annet på grunn av manglende økonomiske midler og tilgang til fri sakførsel.
Liv på vent
Asylsøkere og flyktninger som rammes av innstramningspolitikken har få talspersoner. En av disse er somaliskfødte Mohammed Abdul Kadir Yousef, som sa at mange nyankomne med somalisk bakgrunn sliter med å integrere seg på ordentlig.
– Folk får et liv på vent, og man vet ikke om man skal bli en del av det norske samfunnet. Fordi mange av oss har lite “effektiv integrering”, og lite kjennskap til norsk lov og politiske prosesser havner vi alltid i bakleksa. Vi sliter med å få frem vår side av saken i asyldebatten, en debatt som angår oss.
Å leve i midlertidighet er et stressmoment, mente han.
– Vi har en ustabil og utrygg situasjon i Somalia. Selv myndighetene har innrømmet at de ikke har kapasiteten til å beskytte vanlige folk mot væpnede grupper, og holde lov og orden.
Han uttalte seg kritisk til at instanser som UNE og UDI bruker kilder som Landinfo.
– Landinfo mener det er trygt, mens somaliere som har måttet returnere kan fortelle en helt annen historie. Å reetablere seg og leve et normalt liv i dette landet er rett og slett umulig, avrundet han.
