Foto: Claudio Castello
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Emberland, som har bakgrunn fra ateist-miljøet og fra Humanetisk forbund, sier han er trist og provosert over at folk som “Per” ikke kan leve hundre prosent frie.
– Jeg tror saken hans er bare toppen av isfjellet. Slik form for ekstrem sosial kontroll får ikke bare fysiske, men også psykiske følger. Unge mennesker må leve doble liv, og ha to personligheter. Ett liv og én personlighet sammen med familien og med sitt etniske miljø, og en helt annen når man er utenfor miljøet.
– Hva er det som gjør situasjonen for “Per” og andre så vanskelig?
Vi kan ikke ha et Norge som virkelig inkluderer alle hvis vi har en kulturell dobbeltstandard.
– Først og fremst handler det om mekanismene bak sosial kontroll. Viktigheten av lojaliteten til familie og eget miljø, som ofte overgår lojaliteten til storsamfunnet. Denne lojaliteten gjør mulig kontroll, og at ungdommene innretter seg etter de kulturelle kodeksene, eller lever ut det livet de egentlig har lyst til å leve i skjul.
Storsamfunnets svikt
Emberland mener at det er ikke bare er ungdommenes miljøer som ensidig må få skylden for den sosiale kontrollen.
– Vi som samfunn må også ta selvkritikk. Vi har ikke tatt tak i dette, og når det først har blitt gjort noen spede forsøk på å gjøre noe med ekstrem sosial kontroll, så har vi snakket for mye om og for lite med dem det gjelder.
– Hva er grunnen til at samfunnet, etter ditt syn, har sviktet?
– Vi har ikke kommet oss til det punktet hvor vi må ta tak i den såkalte “lave forventningers rasisme”. Man har vært for redde for å tråkke feil. Men nå ser vi at noe må gjøres. Vi kan ikke ha et Norge som virkelig inkluderer alle hvis vi har en kulturell dobbeltstandard, hvor noen kan leve friere enn andre, bare fordi de har sin opprinnelse i en viss kultur eller religion.
En debatt som kveles
– Har dere prøvd å komme i kontakt med de ulike miljøene, f eks moskéene, for å snakke om dette problemet?
– I organisasjonen jeg tilhører har vi prøvd å snakke med ressurspersoner, men opplever en avvisende holdning når vi tar opp de vanskeligste spørsmålene. Vi får ofte høre: “Nei, vi er jo ikke slik”, og det virker som om debatten drepes før man kommer i gang.
– Hva ser du som mulige løsninger?
– Å fortsatt ha en åpen og inviterende holdning, og ikke minst fortsette videre. Sikte seg inn i de ulike organisasjoner rundt miljøene, og ikke minst religiøse organisasjoner, siden de har stor respekt og innflytelse. Vi må ha tema- og dialogkvelder for å snakke ut om disse vanskelige temaene og finne løsninger som gagner alle parter.
Vil ha lavterskeltilbud
Emberland sier HEF lenge har gått med planer om et lavterskel hjelpetilbud for minoriteter som tviler eller har forlatt sine foreldres religion.
– For dem dette gjelder, innebærer det å være frafallen, eller i det hele tatt å leve et fritt liv, store følger. Vi skjønner at folk blir skremt til å leve i skjul. Folk er redde for hva som kan skje hvis sannheten om dem blir kjent for familie og andre i miljøet.
