Foto: Illustrasjonsbilde
Ahmed jobber som tospråklig faglærer. Han har selv holdt foredrag for det somaliske miljøet i Bergen om hvor helsefarlig omskjæring av jenter kan være.
For andre gang på halvannet år ble hans fire år gamle datter kalt inn til barneklinikken på Haukeland universitetssjukehus. Der ville de undersøke at hun ikke er omskåret. Nå føler han seg urettmessig mistenkt for en praksis han selv kjemper imot.
– I vår familie er vi helt imot det. Hadde jeg visst om noen som hadde gjort det, hadde jeg anmeldt dem, sier han.
Han reagerer på at familier fra afrikanske land blir utsatt for det han mener er diskriminering.
– Jeg forstår det ikke. Jeg vet ikke om noen som driver med omskjæring av jenter her i Norge. Likevel kjenner jeg minst to andre foreldrepar som har blitt utsatt for lignende, sier han.
Ingen omskåret av 120 undersøkte
Ifølge BT, som også omtaler saken i dag, er det i Norge gjort rundt 120 rettsmedisinske undersøkelser av barn for kjønnslemlestelse siden 2008. Ingen av barna er bevist omskåret.
Omskjæring av kvinner kalles også kjønnslemlestelse og kan føre til livsvarige og smertefulle problemer hos en kvinne. Det er forbudt i Norge, og ethvert inngrep på en kvinnes kjønnsorgan kan straffes med inntil seks års fengsel, ifølge Straffeloven (ekstern lenke).
Ved grov kjønnslemlestelse kan den som utfører inngrepet, straffes med fengsel i inntil 15 år.
Bestemmelsene gjelder også for kjønnslemlestelse foretatt i utlandet av en norsk statsborger eller person med bosted i Norge.
Ansatte i skoler og barnehager har plikt til å melde fra dersom de mistenker at noen er utsatt for kjønnslemlestelse. Barnehageansatte ved barnehagen som datteren til Ahmed går på, meldte ifra fordi de syntes hun så annerledes ut nedentil.
