Foto: Christian Bo Astrup
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Han stiller seg spørrende til hvorfor henleggelsen kom såpass kjapt etter Jirde Alis anmeldelse.
– Jeg synes ikke det var en god avgjørelse, og jeg er uenig i den.
Om hvorvidt det skjedde “virkelig hatytringer” fra Antonsens side er også vanskelig
å kommentere, mener han.
– Her er det vanskelig å forstå hva som er grunnlaget i henleggelsen. Noe som frempekes er jo at “forsterkede banneord” ikke ble brukt, og at det skal på en måte være “formildende”.
Humorsituasjon?
Lile argumenterer videre om henleggelsen kunne sees i bakgrunn av en humorsituasjon.
– Antonsen-saken skilles her fra Hulsker-saken, hvor sistnevnte ble dømt for hatytringer. Leser man samtidig tingrettsdommen i Hulsker-saken, så var det flere som ga uttrykk for at
Hulsker også forsøkte å være morsom, men at det var et dårlig forsøk. Så hva er forskjellen? Flesteparten av de som dømmes i sjikanesaker forklarer at dette var ment som fjas og tull.
Upresishet i paragraf 185
– Flere jurister har siktet til at paragraf 135, rasismeparagrafen, er upresist formulert.
Tenker du denne upresisheten kan føre til at liknende saker om hatytring og sjikane kan
ende opp med sprikende juss?
– Når du blir dømt for noe, så skal dommeren kunne si til deg at du “skulle visst bedre”. Så er det et grunnleggende prinsipp om at det er likhet for loven. Og derfor er det viktig med presedens, hvor man følger loven. Man skal en ha god grunn for å fravike. Hvis Bernt Hulsker blir dømt på et grunnlag, og så snur man i Antonsen-saken, så dømmer mat utifra trynefaktor. For meg virker dette uklart.
Kjennskap som formildende
I henleggelsen i Antonsen-saken viser tingretten at de kjente til hverandre.
– For meg virker det som om de var mer bekjente. Og spørsmålet er om dette også er
relevant. Høyesterett har også hatt en vag tolkning i tidligere liknende dommer.
– Hva slags presedens vil Antonsen-henleggelsen ha, spesielt med tanke på at Jirde
Ali tidligere har vært rammet av hatytringer?
– Om det setter så mye presedens er uvisst. Høyesterettsdommer skaper i fremste
rekke presedens i norsk juss. Men problemet er det har vært mye oppmerksomhet rundt saken. Samtidig er instanser som Statsadvokaten bundet i den forstand at man ikke kan
endre domsavsigelser fra den ene til den andre dagen. For da endrer man prinsippet om
likhet for loven.
Når krangel går over i sjikane
Lile mener samtidig at det er vanskelig å finne argumentasjon i henleggelsen i Antonsen-saken.
– Rettskildene listes opp i hytt og pine uten at det er så lett å knytte det til en konklusjon. Hvorfor har man blant annet lagt relevans på om det skulle vært en krangel i forveien?
Lile viser blant annet til lovparagrafer om at man også i opphetede situasjoner, som krangler, også har krav på diskrimeringsvern.
– Hva om en rasistisk person oppildner den han prøver å sjikanere til å svare, og når vedkommende får tilsvar, så kan argumentasjonen bli “ja, i en krangel, så kan jeg si hva faen jeg vil”. Statsadvokaten har ikke reflektert over dette i det hele tatt.
Adferd har også ikke bli vurdert nok, mener Lile.
– Hvis trusler ikke bare innbærer det man sier, men også adferden, så burde man også vurdert dette nærmere. Utifra Jirde Alis synspunkt føltes adferden til Antonsen som fryktskapende. Agressiviteten burde blitt vurdert om hvorvidt dette var en sjikanøs hatytring, eller om det var hensynsløs adferd, med beviselig forsett.
