– Vi har aldri hatt så mange flyktninger som nå. Det har vært store flyktningbølger fra Balkan på 90-tallet. Vi hadde også flyktningkrisen i 2015, men omfanget nå er større enn alt vi har sett tidligere, sier Taraku til NTB.
Tirsdag presenterte han en ny rapport fra Tankesmien Agenda om Norges håndtering av ukrainske flyktninger på LO Stats kartellkonferanse på Gol.
– Det store bildet er at Norge har håndtert dette på en god måte. Og at ukrainere generelt er veldig fornøyde med måten de er blitt tatt imot på, sier han.
Men nå ber han nordmenn om å forberede seg på at dette ikke er over.
– Dette er bare begynnelsen. Prognosene sier at det skal komme minst like mange neste år, egentlig flere enn i år, sier han.
Kan bli minst dobbelt så mange
Både regjeringen og UDI planlegger nå for at det kan komme 40.000 flyktninger fra Ukraina neste år.
UDIs siste tall viser at det så langt er kommet 32.953 ukrainske flyktninger i år. For neste år er det laget flere scenarioer. Mellomscenarioet, som regnes som mest sannsynlig, ligger på mellom 30.000 og 50.000.
– Det vil man merke veldig. Hvis man ser disse to årene i sammenheng, og det kommer 40.000 neste år, så vil man få over 70.000 over to år. Det er jo som en hel mellomstor kommune i Norge, påpeker Taraku.
Begrenset kapasitet
Han mener at situasjonen fort kan bli enda mer krevende.
– Nå har kommunene fullt fokus på de som de allerede har sagt at de skal bosette, men på toppen av dette, som er svært krevende å håndtere, så kommer det minst like mange neste år. Det sier noe om utfordringen man står overfor.
I rapporten uttaler områdedirektør Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS at de foreløpig ikke ser noen endring i viljen til å bosette de ukrainske flyktningene ute i kommunene.
– I mange kommuner hvor kapasiteten er lav i utgangspunktet, får man et metningspunkt etter hvert, og kapasitetsproblemer. Det er det som i størst grad kan påvirke anmodningstallene, og hvor mye kommunene kan ta imot, sier han.
– Må spille på lag
Taraku mener det er viktig at man opprettholder kriseforståelsen hos myndighetene – men også i befolkningen.
– Mange har åpnet hjemmene sine. Da snakker jeg først og fremst om de ukrainerne som var her fra før. De har bidratt til å avlaste systemet veldig, og bidrar til det fremdeles.
Ifølge en undersøkelse fra Oslo Met har en tredel av de ukrainske flyktningene som er kommet til Norge slektninger her.
– Men det er ikke sikkert at like mange har slektninger og nettverk framover. Det kommer til å være krevende. Her må man spille på lag med alle som kan bidra, for det blir ikke så lett for
kommunene, sier Taraku.
Kan komme flere fra naboland
Han tror at vi etter hvert kan se en bølge med ukrainere som nå befinner seg i Polen og andre naboland, som reiser videre til land som Norge.
En undersøkelse FN-organet UNHCR har gjort blant ukrainske flyktninger i naboland viser at Norge er blant de tre-fire mest populære landene ukrainere kunne tenkt seg å flytte til. Vi deler plass med Frankrike etter Tyskland og Canada.
– Norge er et veldig attraktivt destinasjonsland. Det sier noe om potensialet. Vi vet ikke hva som vil skje, men det er gode grunner til å tro at det kan komme flere fra nabolandene, sier
Taraku.
– Det er helt avgjørende at vi opprettholder solidariteten med ukrainere, avslutter han.
(©NTB)
