Foto: Flickr
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Kjøpekraften til barnefamilier i asylmottak gikk ned med 20 prosent mellom 1989 og 2017, viser en studie fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Hvor mye pengestøtte disse barnefamiliene skal få, bestemmes av myndighetene. I år er satsene for asylsøkere bare litt høyere enn hva de var i 2001.
Satsene er dermed langt unna det mottakerne av sosialhjelp får, skriver forskning.no. Det er under halvparten av det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) anslår at en norsk familie trenger.
I år har en familie med to voksne og to barn mellom seks og ti år 8149 kroner å leve av i måneden. De får dekket bolig, men må betale mat, klær og alt annet selv. Familier som har fått opphold, har krav på barnetrygd, men den trekkes fra de andre pengene de mottar. Dermed får ikke barnefamilier bedre økonomi så lenge de bor på mottak.
Reduserte ytelser
I forbindelse med innstrammingene grunngitt med «flyktningkrisen» i 2015, ble ytelser til beboere i asylmottak redusert. Det ble også bestemt at standarden med boforhold for andre som bor i Norge, skulle sammenlignes med de som er på asylmottak ellers i Europa.
“Balansen mellom forsvarlighet og nøkternhet framsto nå for første gang som irrelevant”, skriver studien fra HiOA videre.
– Innstrammingene rammer barna. Selv om Norge må følge barnekonvensjonen, veier innvandringshensyn i praksis ofte tyngre, skriver forskeren i Tidsskrift for velferdsforskning til Forskning.no.
