Foto: Arkiv
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
Det er 80 år siden 773 norske jøder ble deportert ut av landet, noe som ble markert i Oslo rådhus torsdag. Dette angår oss også i dag, sier statsministeren.
Lørdag er det 80 år siden det tyske skipet DS Donau seilte ut fra kai i Oslo 26. november 1942, med 532 norske jøder om bord. Kun ni av dem kom tilbake i live.
Til sammen med 773 norske jøder ble deportert under krigen. Markeringen i Oslo rådhus fant sted torsdag ettersom selve 80-årsdagen faller på lørdag, som er forbeholdt sabbaten.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant deltakerne på markeringen.
– Det er en nedslående realitet at det ikke ble satt en endelig sluttstrek for slike enorme overgrep som skjedde under andre verdenskrig. Det er fortsatt verdt å si at dette angår oss også i dag. Vi må verne om demokratiet, stå imot rasisme, diskriminering og forfølgelse av minoriteter, sier Støre til NTB.
Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, er blant dem som i Vårt
Land tar til orde for å gjøre 26. november til en nasjonal minnedag.
– Kan dette være aktuelt for regjeringen å se på?
– Den tanken vil jeg ta med meg. Dette er en dag mange markerer, og det er nødvendig, sier Støre til NTB.
Flere tidsvitner til stede
Det begynner å bli få tidsvitner igjen som husker og kan fortelle om denne tiden. De fleste av dem som lever i dag, var barn under krigen.
Flere tidsvitner var til stede under markeringen i rådhuset, deriblant 92 år gamle Gerd Golombek. Hun var tolv år da hun og familien ble pågrepet av norsk politi i leiligheten deres på Grünerløkka i Oslo om morgenen 26. november 1942.
Politiet kjørte familien ned mot Vippetangen, men de kom for sent, og Donau seilte av gårde uten dem. Etter å ha blitt kjørt hjem igjen flyktet de etter kort tid over til Sverige. Flukten gikk via den etter hvert velkjente Carl Fredriksens Transport, motstandsfolkene som hjalp hundrevis av jøder på flukt over grensen ved å smugle dem i lastebiler.
Støre møtte 92-åringen og andre tidsvitner i forkant av markeringen.
– Det er alltid sterkt å møte tidsvitner. Vi må aldri glemme at de fleste som ble deportert, kom aldri tilbake. Derfor er jeg glad for at tidsvitnene har kraft og energi til å fortelle om
grusomhetene de opplevde, sier han.
Fremførte sang som ble sunget på Donau
Tidligere torsdag fredet Riksantikvaren minnemerket «Sted for erindring» ved kaia nedenfor Akershus festning. Minnesmerket består av åtte tomme stoler, til minne om dem som ble deportert.
Programmet i Oslo rådhus besto av en rekke kulturelle innslag, ved sang, dans og bønn, i tillegg til en panelsamtale. Overrabbiner Michael Melchior for de jødiske trossamfunnene i Norge og direktør Guri Hjeltnes ved Holocaust-senteret var blant dem som holdt tale.
Blant sangene som ble fremført, var «Månestrålen». Denne sangen vevde seg inn i historien om den norske jødedeportasjonen ettersom den 23 år Marie Sachnowitz fra Larvik sang akkurat denne sangen på dekk på Donau for de andre jødene mens skipet seilte sørover fra Oslo. De få som overlevde, fortalte ofte om denne hendelsen på dekk – som de aldri glemte. Sachnowitz ble sendt rett i gasskammeret i Auschwitz noen få dager senere.
– Viktig å minnes
Jødedeportasjonene ble omtalt nærmest som en fotnote i de aller første historiebøkene om krigen i årene etter frigjøringen. Det skulle ta mange tiår før det norske samfunnet tok et skikkelig oppgjør med det som hadde skjedd.
Først i 2012 kom den første offentlige beklagelsen fra regjeringen, ved daværende statsminister Jens Stoltenberg. Politiet beklaget senere samme år at det var norske politimenn som pågrep jødene i deportasjonene.
Forfatter og professor emerita Irene Levin påpeker at det er viktig at storsamfunnet markerer århundrets største forbrytelse.
– Det er betydningsfullt for minoriteten og for den enkelte jøde som en anerkjennelse av tragedien. Men også for storsamfunnet, som får vist hva man står for – at man er et åpent og inkluderende samfunn, sier 79-åringen til NTB.
– Det blir som om storsamfunnet sier at «vi står sammen i minnet om dette», sier hun.
Levin, som selv er jødisk, ble født i Sverige noen få måneder etter at Donau forlot kaia. Foreldrene hadde greid å flykte fra Oslo like før deportasjonen. Hele 32 medlemmer av Levins storfamilie ble drept som følge av deportasjonene, deriblant morfaren.
(©NTB)
