Foto: Sarah Zahid
De fire borgerlige partiene på Stortinget ble enige om en dobling av antallet kvoteflyktninger 22. november som en del av statsbudsjettet for 2018. Høyre og FrP foreslo 1120, men KrF og Venstre fikk økt tallet til 2120.
Organisatorisk nestleder i Oslo Frp, Tone Ims Larssen forklarer at doblingen av kvoteflyktninger ikke var deres primærønske, men at partiet vil jobbe ressursmessig mot det tallet som er fastsatt i budsjettavtalen de kommende årene.
På spørsmål om hvorfor vi ikke tar i mot flere når kommunene selv sier at det er plass, svarer Larsson at vi må være et bærekraftig samfunn. Hun mener vi må ivareta velferden vi har bygget opp og bruke ressursene våre effektivt.
– Kommunene klarer ikke alene å fremskaffe alle nødvendige midler. Det er et statlig ansvar og vi har én pengesekk. Hvis en kommune bosetter 13 flyktninger kan det fort bli veldig mange med tanke på familiegjenforening. Da har vi ikke tilstrekkelig med midler til alle, mener Larsson.
gjennomslag for flere kvoteflyktninger. Partileder Grande (t.h) vil fortsette å kjempe for en mer human og liberal flyktningpolitikk.
– Vi har ikke råd til flere flyktninger
En kommune som tar inn flyktninger får et integreringstilskudd. Det garanterer ikke sysselsetting eller integrering av flyktningene. Larsson anser arbeidsløshet blant disse og et økt antall flyktninger som en byrde for samfunnet. Hun er redd for at det store ressursforbruket på flyktninger skal gå utover gratis skole, barnehage og føre til en prisøkning på helsetjenester i landet.
– Pengene må jo tas fra et sted. Når har de økt med eiendomsskatt, noe som er svært problematisk fordi mange må selge husene sine. Noen betaler så mye eiendomsskatt at de ikke har råd til å sende barna sine i barnehagen. Vi kan derfor ikke si at vi har råd til det. Det går jo utover noen. Det går som regel aldri utover de rikeste, men de som er avhengig av velferden på et lavere nivå, forklarer Larsson.
Ønsker å hjelpe flest mulig best mulig
1. Nestformann i FpU, Johan Nicolai Hertzberg, forklarer at FrP ønsker å hjelpe flest mulig flyktninger best mulig framfor å ta inn flest mulig raskest mulig. Han viser til tall fra SSB som i 2013 viste at hver ikke-vestlig innvandrer koster Norge 4,1 millioner kroner. Det går til integrering, språkopplæring, utdanning og bosetting. Hertzberg mener det er uvesentlig og ønsker at staten bruker pengene mer effektiv gjennom å hjelpe folk i nærområdene deres.
– Vi vil hjelpe flyktningene gjennom FN sine flyktnings-programmer og FN-finansierte flyktningmottak i både Libanon, Tyrkia og Marokko. Per person vi tar inn kunne vi ha hjulpet over 20 i nærområdet. Det er ganske logisk med tanke på at Norge er et av verdens dyreste land, sier Hertzberg.
Venstre: – Norge må ta sin del av ansvaret
65 millioner mennesker er på flukt fra krig og forfølgelse, i følge Flyktninghjelpen. Det tilsvarer mer enn tre ganger befolkningen i Skandinavia. Ola Elvestuen (V) mener doblingen av kvoteflyktninger er vesentlig fordi vi må øke vårt ansvar og vise folk i nød at Norge er et trygt og ressurssterkt land med muligheter, også til permanent opphold gjennom kvotesystemet.
Venstres opprinnelige forslag var på 3000 kvoteflyktninger i statsbudsjettet.
Innvandringspolitisk talsperson i Venstre Ketil Kjenseth synes en økning til 2120 er et godt
utgangspunkt.
– Når fire partier skal bli enige så er det kompromisser. Antallet er basert på FNs forslag og vi tar fra en kvote som har et åpenbart behov for beskyttelse. Det urettferdige her er at vi ikke har plass til flere, forteller Kjenseth.
