– Innvandring fornyer kirkelivet

Hvem er kristne innvandrere? Hvordan bevarer de troen? Hva skjer med deres barn og ungdommer?

Her er noen av spørsmålene som søkes besvart i ressursdokumentet. Hovedbakgrunnen er at naturkatastrofer, samt økonomiske og politiske kriser tvinger millioner av mennesker på flukt. Nå har også andelen av befolkingen med innvandrerbakgrunn i Norge passert 1.000.000.

Etiopiskfødte Lemma Desta har i flere år vært rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd.

– Vi har i lengre tid jobbet med å samle informasjon om innvandrerbefolkningen, om blant annet menighetsdannelse. For oss har funnene vært en slags realitetsorientering, sier han til Utrop.

Han viser til det nylig utarbeidede ressursdokumentet som viser hvordan migrasjon har bidratt til vekst i trossamfunn, også kristne trossamfunn.

— Ofte snakkes det i Norge om “at det går dårlig med kirken og trossamfunnene”. Ressursdokumentet viser derimot at et slikt bilde må nyanseres, at innvandringen gir vekst i enkelte trossamfunn.

En hensikt med arbeidet har vært å stimulere til kunnskap og nysjerrighet, om hva som skjer med de ulike kirkesamfunnene, ifølge Desta.

– Vi skriver blant annet om hvordan innvandringen har påvirket veksten i de katolske kirke, hos baptistsamfunn, pinsevenner, de ortodokse kirkene, de nordiske folkekirkene, blant annet gjennom innvandringen fra Polen, land i Afrika og Asia og nå nylig i etterkant av krigen i Ukraina. Vi tar også opp hvordan menighetene har fungert som en form for “samfunnsåpner” og hjulpet folk med å bli en del av samfunnet.

Ifølge Desta, som har arbeidet med denne kartleggingen i fire år, har ingen liknende undersøkelse om innvandreres religiøsitet blitt gjort i Norge.

Innvandreres religiøse tilknytning

– Hvor mye vet vi om innvandrerbefolkningens religiøsitet?

– Ressursdokumentet viser til at innvandrere fornyer religiøst liv i Norge, ikke bare når det gjelder kristendom. I det levde liv er det mye som skjer, men kunnskapsnivået i Norge om religiøsitet er begrenset. Myndighetene vet at trossamfunn finnes, men vet lite om trossamfunnene på et mer dyperegående plan.

Ofte er religiøsitet lite diskutert som del av innvandringsdebatten. Ifølge Lemma handler dette om rådende premisser i den norske offentlighet.

– Offentligheten bærer preg av majoritetspremisset, som er sekulært, og hvor modernitet innebærer liten interesse for religiøse spørsmål. Ofte er måten religiøsitet omtales på basert på antakelser. Sekularitetsteorien er også sterkt gjeldende innen akademia. Samtidig ser vi at virkeligheten er noe annet. Vi prøver å si at debatten bør være fokusert på at den levde religiøsiteten er tilstede i hverdag og oppvekst, om det enn er arbeids- familie- eller skoleliv. At religiøsiteten har mye å si for denne gruppen i Norge.

Ser for seg mer religiøsitet

Gjennom ressursdokumentet vil man også knytte broer til akademia, sier Lemma.

– Grunnen er blant annet at vi ser for oss mer religiøsitet i Norge i årene som kommer, som en følge av at flere kommer hit og landet blir mer mangfoldig. Vi ser for oss at kirkemiljøene, teologoene, men også sosialantropologi- og sosiologimiljøer vil bli aktive deltakere i en større offentlig debatt. Fremtidens norske samfunn kommer ikke til å bli fri for religion, men heller gå mer i retning av økt religiøsitet i det levde livet, og vi ønsker at dette vil bli belyst.

– Hvilke nye perspektiver vil dere bringe med lanseringen?

– For rådet handler det viktigste om at kirkelivet holder på å bli forandret grunnet migrasjon. Kirkelandskapet vil fornyes. Kun i de siste ti årene er over 40 nye eritreiske ortodokse menigheter blitt stiftet. Nå i de neste ti årene vil det kanskje vokse frem flere ukrainskspråklige menigheter, ettersom ukrainerne blir boende i Norge.

Gjensidig påvirkning

Innvandring vil påvirke religiøs praksis i Norge, men også Norge og det norske samfunnet vil påvirke hvordan innvandrerne og trossamfunnene praktiserer troen, sier Lemma.

– I Norge må man tilpasse seg til samfunnets krav til rapportering, dokumentasjon og formalisering. Innvandrernes behov vil samtidig også føre til at samfunnet må åpne øynene til hvordan man skal leve sammen i et moderne og mangfoldig samfunn, hvor en voksende del av befolkningen praktiserer sin religiøsitet.

Et eksempel er hvordan det offentlige skal håndtere familiers syn på oppvekstvilkår.

– Her kan familiene har et bestemt syn på hvordan de skal oppdra sine egne barn. Så hvordan vil skolene, helsevesenet og det offentlige ellers ta hensyn til dette? Frem til nå har majoritetsoppfatningen vært at religion ikke er viktig, men for dette segmentet av befolkningen er det kjempeviktig. Jeg tenker dette vil være en viktig påvirkningsfaktor.

–  Ser for du deg at man i tiden fremover vil lage noe i samarbeid med andre minoritetsreligioner?

– For oss i rådet vil dette være veldig aktuelt. Vi ser at fokus på mangfoldig religiøsitet ikke kun bare gjelder for kristne men også for andre trossamfunn, som jøder, buddhister, hinduer, og muslimer. Hvordan fungerer de ulike trossamfunnene? Hvordan går med de somaliske muslimene?  Hva med de albanske, iranske, afghanske og pakistanske? Her er det mange spørsmål som er viktig å besvare i det nåværende mangfoldige norske troslivet.

Les mer om samarbeid mellom de ulike trossamfunnene i Norge, her: Mangfoldsfest i Tønsberg: – Vi er uenige, men vi stiller opp for hverandre

Om publikasjonen: 

Migrasjon og misjon: Refleksjon og praksis har sitt utspring i prosjektet med samme navn i et samarbeid mellom Norges Kristne Råd og Egede instituttet. Prosjektet ble initiert av Knud Jørgensen fra Egede instituttet i 2018 sammen med Lemma Desta fra Norges Kristne Råd.

Inspirasjon ble hentet fra et spesialnummer om «Migration og mission» fra 2016 i danske Ny Mission, redigert av Mogens S. Mogensen. Denne publikasjonen er tenkt å gi innblikk i ulike perspektiver knyttet til migrasjon og misjon særlig knyttet til den norske konteksten, gi eksempler fra norsk kirkeliv, og gi grunnlag for refleksjon over migrasjon som fenomen i lys av ulike tilnærminger til misjonspraksis i et nasjonalt og globalt perspektiv.