Foto: Harald Groven
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Flertallet kommer fra Afghanistan, Somalia og Eritrea. De fleste enslige mindreårige flyktningene som blir bosatt i Norge, forblir i landet. Det viser en ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
I tiårsperioden 1996-2016 søkte om lag 17 500 enslige mindreårige flyktninger om asyl i Norge. Av disse, har i underkant av 9000 blitt bosatt i landet på det grunnlag at de er mindreårige uten foreldre eller annen verge. Det viser rapporten Enslige mindreårige flyktninger 2015-2016: Demografi, barnevern, arbeid, utdanning og inntekt.
SSB-rapporten trekker også frem at rundt 95 prosent av de som på et tidspunkt har blitt bosatt i Norge på bakgrunn av at de er enslige mindreårige flyktninger, forblir i landet. De resterende fem prosent, som utgjør 450 personer, har senere flyttet fra Norge.
Nær én av fem bor i Oslo
Til tross for at mange med bakgrunn som enslige mindreårige flyktninger er bosatt i storbyer som Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum og Drammen, utgjør de en svært liten andel av den øvrige befolkningen (under ett prosent) i disse folkerike kommunene.
Rapporten viser imidlertid at de som bor i landets største kommuner, flytter i minst grad. Det er spesielt mange i de mindre bosettingskommunene som flytter til storbyene, eller mer tallrike tettsteder.
– Ved inngangen til 2017, bor 18 prosent i Oslo, mens kun 7 prosent ble opprinnelig bosatt der, noe som representerer mer enn en dobling. De fleste som har flyttet fra bosettingskommunen har imidlertid bosatt seg andre steder enn i Oslo, står det i SSB-artikkelen Flest nyankomne fra Afghanistan, Syria og Eritrea.
I hovedstaden er den største andelen av de med bakgrunn som enslig mindreårig flyktning fra Somalia og Afghanistan, der sistnevnte gruppe har økt betydelig i senere år. I den andre enden av skalaen finner vi Eritrea og Syria. Dette er to land med mange nyankomne enslige mindreårige flyktninger som er spredt i kommuner over hele landet. I rapporten kommer det også frem at det er flere med lang botid i Oslo, det vil si at det bor en større andel med lang en kort botid i hovedstaden.
Flest nyankomne fra Afghanistan, Somalia og Eritrea
Ved inngangen til 2017 var hele 42 prosent av de bosatt i Norge med bakgrunn som enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan, mens henholdsvis 16 og 14 prosent kom fra Somalia og Eritrea. Enslige mindreårige fra Syria representerer til forskjell kun fem prosent av denne statistikken.
I tillegg til å toppe statistikken over antall personer med bakgrunn som enslige mindreårige, utgjør afghanske enslige mindreårige flyktninger 23 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn fra Afghanistan i Norge. Denne andelen av enslige mindreårige er mye større sammenliknet med andre landgrupper.
Det har vært en sterk økning av enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea i løpet av de siste årene. På grunn av dette består denne gruppen av flest nyankomne med kort botid i Norge.
Flertallet er gutter
Rapporten påviser også at det er klart flere gutter enn jenter som kommer til Norge som enslige mindreårige flyktninger. Denne skjeve kjønnsfordelingen har alltid vært tilfellet, og de senere år er intet unntak.
– I overkant av 90 prosent av de enslige mindreårige flyktningene har bakgrunn fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak, Syria, Etiopia eller Sri Lanka.
Hele åtte av ti enslige mindreårige flyktninger er gutter. Kjønnsfordelingen er imidlertid noe likere blant de fra Afrika, heter det i rapporten.
Stor andel i jobb eller utdanning – men lavere inntektsnivå
Av de med bakgrunn som enslig mindreårig flyktning i aldersgruppen 18-29 år, avdekket SSB-rapporten at i alt 74 prosent av de som var blitt bosatt, var ute i arbeid, utdanning eller i introduksjonsprogrammet, per utgangen av 2015.
I forhold til inntektsnivået for de enslige mindreårige flyktningene, er situasjonen slik at dette nivået er mye lavere enn gjennomsnittlig inntekt i befolkningen generelt. I aldersgruppen 18-29 år utgjør 65 prosent av samlet inntekt selve yrkesinntekten, noe som er en mye mindre andel enn hva vi finner i befolkningen generelt i samme aldersgruppe, der andelen ligger på 80 prosent.
Inntekten til gruppen enslige mindreårige flyktninger består nemlig i stor grad av overføringer – som sosialhjelp og ytelser fra folketrygden. Rapporten påviser også at andel yrkesinntekt av samlet inntekt øker med botid, i tråd med at sysselsettingen øker.
