Foto: Navet
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Mellom fem og ti land driver med flyktningspionasje i Norge, og land som Russland, Etiopia og Sudan har vært i søkelyset for den ulovlige virksomheten, skriver NRK.
– Vi ser at flyktninger kan være utsatt for hacking. En statlig aktør som kommer seg inn i nettverket til de som er utsatt, kan kartlegge e-post eller annen aktivitet de har på nett, sier avdelingsleder i PST, Arne Christian Haugstøyl til NRK.
Informasjonen disse hackerne kan få tak i kan brukes til å presse eller true flyktningene og dens familie eller den kan brukes til å få informasjon om dissidenter som fortsatt er i landet.
Etter det NRK kjenner til, har PST mistanke om flere tilfeller av digital spionasje mot flyktninger i Norge.
Effektivt
Seniorrådgiver i Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS), Jon Ole Martinsen, forteller til NRK at de ser at dette blir mer og mer aktuelt i Norge.
For autoritære regimer kan digital spionasje være mer effektivt enn den tradisjonelle formen for flyktningspionasje. Gjennom den tradisjonelle formen kan personer med flyktningstatus kartlegge landsmenn på vegne av regimet og rapporterer hjem.
– Med digital spionasje kan regimene sitte hvor som helst i verden og digitalt kartlegge sine egne eksilmiljøer, sier avdelingsleder i PST, Haugstøyl.
