Søkte jobb med etnisk norsk navn

For mange med minoritetsbakgrunn er det vanskelig å finne jobber innenfor det feltet man er kvalifisert i.
Foto: Flickr.com: Illustrasjonsfoto.
Selv om Huda Ghalegolabi hadde mastergrad, kunne fire språk, hadde gjennomført flere språk og hadde arbeidet som praktikant, fikk hun ikke jobb i Norge. 

– Diskriminering skjer, helt klart. Men vi må bevege oss vekk fra å diskutere hvorvidt det skjer, til å diskutere hvordan vi kan forhindre at diskriminering skjer, skriver Huda Ghalegolabi, spesialrådgiver i Plan International, i et debattinnlegg publisert på NRK Ytring.

Da Ghalegolabi kom til Norge etter tre år som juniorekspert i regi av FN, hadde hun en visjon om å bidra til det norske samfunnet. Slik ble det ikke. Etter å ha søkt på utallige stillinger, måtte hun dra ut i verden og søke på stillinger der i stedet. Først da fikk hun jobb.

– For å kunne få jobb i Norge har jeg oppgitt både etnisk norske navn på CV-en og motvillig stilt opp på jobbintervjuer uten hijab. På flere jobbintervjuer var det også et uttalt krav fra arbeidsgiver at jeg tok av meg hijaben i arbeidstiden for å bli ansatt, skriver hun.

Overkvalifisert 
Til tross for at Ghalegolabi hadde mastergrad, kunne fire språk, arbeidet frivillig, gjennomførte flere kurs, arbeidet som praktikant og tok et bevisst valg om ikke å bruke hijab, fikk hun ikke jobb.

– De få gangene jeg kom på jobbintervjuer i voksen alder, fikk jeg høre fra arbeidsgivere at jeg var overkvalifisert, hadde lite erfaring fra den norske kontekster eller at arbeidsgiveren tvilte på at mine norsk-kunnskaper var gode nok, skriver hun.

Etter å ha lett etter jobb i Norge i to år, søkte hun på andre stillinger, inklusivt på Gazastripen. Der fikk hun jobb, og hun reiste ned. Etter ett år i FN på Gaza, søkte Ghalegolabi på tre stillinger i England.

– Jeg ble kalt inn til intervju på to av dem og fikk tilbud om en stilling i London. Interessant nok ble jeg aldri spurt om jeg kjente til det britiske systemet eller konteksten, eller om jeg var god nok i engelsk.

– Det intervjupanelet brydde seg aller mest om var hvor mange språk jeg snakket, min tekniske kompetanse, hvor mange land jeg hadde studert og jobbet i, og ikke minst hvor tilpasningsdyktig jeg var i forhold til andre kulturer og mennesker, skriver hun og understreker at de også synes hennes flerkulturelle bakgrunn var et pluss.