Foto: Kjetil Ree, wikimedia commons
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Introduksjonsprogrammet, som i år er 15 år gammelt, har flere ganger fått sine svakheter og mangler påpekt av forskere og politikere. Integreringstiltaket, som årlig koster 17 milliarder kroner, får nå kritikk av den ferske kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner, som varsler om at en ny integreringsstrategi vil bli fremlagt i løpet av året.
En vesentlig del av regjeringens nye integreringsstrategi, vil være en reform av introduksjonsprogrammet.
For Sanner er et av programmets hovedproblemer at kun 60 prosent av de som har gjennomført introduksjonsprogrammet er i jobb etter fem år.
– Det er for lavt. Samtidig er det urimelig store forskjeller mellom kommunene. I Asker er mellom 75 og 85 prosent i jobb etter fem år, sier Sanner til NTB.
Foreslår flere tiltak
Reformen vil inneholde flere tiltak som skal legge rette for en bedre og mer effektiv integrering. Dette vil innebære «tettere oppfølging gjennom egne programrådgivere, spesialiserte velkomstklasser for grunnskolebarn, økt vekt på yrkesretting samt tettere samarbeid med private tilbydere og sosiale entreprenører er gode og aktuelle tiltak» oppsummerer Nettavisen.
Sanner trekker også frem et annet hovedforslag som regjeringen vurderer.
– En sluttbonus som premierer deltakere som kommer raskere gjennom introduksjonsprogrammet og over i jobb, aktivitet eller utdanning er et annet forslag som for tiden ligger på bordet, sier han.
Må bedre kompetansen
Fafos forskningssjef Anne Britt Djuve, som er en av de som har forsket på introduksjonsprogrammets resultater, poengterer at det har vært problematisk å få det til å fungere etter hensikten, både faglig og politisk sett.
– Oppgaven er vanskelig for kommunene, og den politiske styringen av feltet må skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I tillegg er kunnskapen om hva som faktisk virker, begrenset, sier hun til NTB.
For Djuve er et av hovedproblemene med introduksjonsprogrammet at det i liten grad inneholder kvalifisering som fører fram til formell kompetanse.
– Den andre av de viktigste svakhetene er at norskopplæringen er for lite tilpasset målgruppen, spesielt dem med lav eller ingen utdanning. Intensjonen med introduksjonsprogrammet er god, men innholdet holder ikke god nok kvalitet, spesielt ikke for de deltakerne som mangler formell kompetanse fra før av, sier hun.
