Foto: Александр-Македонский
Arbeidstilsynet har gjennomført flere rapporter om arbeidsforhold. I 2018 hadde innvandrere i håndverksyrker fire ganger høyere risiko for arbeidsskader enn norske arbeidstakere, ifølge rapporten Helseproblemer og ulykker i bygg- og anleggsbransjen.
– Innvandrere blir som regel satt til risikofylte jobber, som for eksempel riving og renovering, sa Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet, til Utrop i 2018.
Den høyere forekomsten av rapporterte skader blant innvandrere, går igjen i alle yrkesgrupper.
“I alt 7,9 prosent av sysselsatte innvandrere rapporterer at de i løpet av de siste 12 månedene har vært utsatt for skader som skyldtes en arbeidsulykke, og som medførte sykefravær utover ulykkes‐dagen. Til sammenligning er andelen som oppgir dette, 1,5 prosent i den øvrige yrkesbefolkningen,” heter det i rapporten.
Ifølge undersøkelsen rapporterer innvandrere oftere at de sjelden eller aldri kan ta pauser i jobben, og denne forskjellen går igjen i de fleste yrkesgruppene.
arbeidsskadedødsfall enn de norske arbeidstakerne.
Utenlandske arbeidstakere mest utsatt
Årets rapport fokuserer ikke på forskjeller mellom arbeidstakere med innvandrerbakgrunn og etnisk norske arbeidstakere, men er et dypdykk i ulykker i bygg- og anleggsnæringen over de siste ti årene. Ifølge rapporten er dette næringen med flest registrerte arbeidsskadedødsfall i Norge.
Her kommer det frem at 32 prosent, altså 25 av de totalt 79 arbeidstakerne som har omkommet i næringen i perioden 2012‒2021, har vært utenlandske arbeidstakere. (Merk at det ikke lenger er snakk om innvandrere med norsk statsborgerskap).
I hele perioden, har andelen utenlandske arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen ligget på rundt 25-30 prosent. Det er også flere utenlandske arbeidstakere som ikke er registrert, og dermed ikke oppsøker helsehjelp i Norge etter å ha blitt utsatt for en arbeidsskade.
Denne figuren fra Arbeidstilsynet viser utviklingen over de siste ti årene. Gult felt markerer arbeidsskadedødsfall i bygge- og anleggsvirksomhet blant utenlandske arbeidstakere. Grønt felt viser arbeidsskadedødsfall i bygge- og anleggsvirksomhet blant arbeidstakere med norsk statsborgerskap.
utenlandsk statsborgerskap i perioden 2012–2021. Kilde: Arbeidstilsynet
Når det gjelder dødsfall ved fallulykker, er de fleste omkomne utenlandske arbeidere. I perioden 2019-2021 døde sju arbeidere av fallulykker. Fem av dem var utenlandske arbeidstakere.
Flest arbeidsskadedødsfall blant de som er midlertidig ansatt
Rapporten viser også at blant de som utsettes for arbeidsskader, er det over dobbelt så mange som er midlertidig ansatt, enn fast ansatt.
I en Klassekampen-artikkel forteller verneombud i bygg- og anleggsbedtiften Veidekke, Jan-Erik Hansen, at mange av de utenlandske statsborgerne ikke tør å si nei til risikofylte arbeidsoppgaver.
— Mange av de utenlandske statsborgerne jobber i små firmaer, og de tør ikke si nei. De gjør jobben selv om de utsetter seg for risiko. De er redde for at de ellers blir erstattet av andre, sier han til Klassekampen, og legger til at det ikke har vært dødsulykker i Veidekke på to år.
I samme Klassekampen-artikkel sier LO- nestleder Steinar Krogstad at utenlandske arbeidstakere ofte settes til de mest utsatte arbeidsoppgavene.
— Midlertidig ansatte og innleide har større risiko og skadetall. Med krav om høyere kompetanse, fast ansettelse, språkopplæring, og så videre, har jeg et håp om at summen vil utgjøre en forskjell.
Regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping
Utrop tok kontakt med Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, som nylig har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping (grov utnyttelse av utenlandske arbeidstakere).
– I en Klassekampen-artikkel forteller et verneombud at flere utenlandske statsborgerne ikke tør å si nei til risikofylte arbeidsoppgaver. Hvilke grep vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet ta for å forhindre at utenlandske arbeidstakere blir satt til å utføre slike risikofylte arbeidsoppgaver?
— Regjeringen jobber med å sikre trygge arbeidsforhold og et arbeidsliv hvor faste, hele stillinger er hovedregelen. Vi har tro på at det å være fast ansatt vil også bidra til at terskelen for å melde fra om feil og mangler i arbeidsmiljøet vil være mindre.
Persen påpeker at også kommunikasjonsproblemer kan føre til ulykker og hendelser på flerspråklige arbeidsplasser.
Vil luke ut useriøse og kriminelle aktører fra arbeidslivet
– Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidstakerne har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og skal gjennomføre de tiltak som er nødvendige på arbeidsplassen. Dette er uavhengig av om det gjelder norske eller utenlandske arbeidstakere, skriver Persen.
Hun beskriver at regjeringen jobber for et mer seriøst arbeidsliv.
— Det er viktig å se sikkerhet og seriøsitet i sammenheng. Regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med tiltak som skal skape et mer seriøst arbeidsliv, blant annet ved å luke ut useriøse og kriminelle aktører fra arbeidslivet.
Ifølge Persen vil regjeringen også innføre en Norgesmodell for seriøse anskaffelser.
— Vi vil stille krav om at offentlige oppdragsgivere skal ta inn vilkår i sine kontrakter med leverandørene – slik at leverandørene blir forpliktet til å etterleve regler om blant annet HMS-kort. Vi foreslår også å innføre et krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygg og anlegg for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn.
