Foto: Leila Feratovic
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
29 prosent av de som tok Statsborgerprøven i fjor, bestod ikke, skriver forskning.no. Det viser nye tall fra Kompetanse Norge.
I 2013 innførte Solberg-regjeringen krav om at alle voksne innvandrere skulle bestå en samfunnskunnskapsprøve før de kunne få statsborgerskap. Prøven kan tas på ulike språk, men den må bestås på norsk før man kan søke om å bli norsk statsborger.
I 2017 ble det imidlertid innført et alternativ; Statborgerprøven. Denne prøven har spørsmål av mer allmenn og hverdagslig karakter enn det sammfunnskunnskapsprøven inneholder, men denne prøven er det bare mulig å ta på norsk. Den skal derimot inneholde enklere språk enn det man finner i samfunnskunnskapsprøven.
Lars Anders Kulbrandstad, professor i norsk ved Høgskolen i Innlandet, er kritisk til at prøvene må tas på norsk.
– Hvis vi skal teste noens kunnskap om det norske samfunn, bør det jo være dette vi tester, ikke ferdighetene deres i norsk. Dette er et grunnleggende prinsipp. Dersom en prøve ikke tester det den utgir seg for å teste, mister den validiteten, sier Kulbrandstad til forskning.no.
Vite om rettigheter
Han mener enkelte grupper vil bli rammet hardere av at prøven er på norsk enn andre. For desto lenger morsmålet er fra det norske språket, desto vanskeligere vil det bli å vise frem samfunnskunnskapen på norsk, ifølge professoren.
Samtidig tenker ledende politikere i helt andre baner om testen.
– Statsborgerskapet skal henge høyt. For å få statsborgerskap bør man ha en viss kunnskap om norsk samfunnsforhold, sa daværende barne- og likestilling- og inkluderingsminister Solveig Horne da hun presenterte samfunnskunnskapsprøven til VG i 2014.
Hun mente at det viktigste ikke var hvor mange spørsmål prøven hadde, men om den sjekket at prøvetakeren visste hvilke rettigheter, plikter og muligheter en norsk borger har.
