Foto: Patrick Fore/Unsplash
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
En samling holdningsundersøkelser fra Norge, Sverige, Danmark, USA, Tyrkia og Afghanistan tyder på at folk som er fiendtlig innstilt til mennesker med en annen religion først og fremst føler at verdiene deres er truet. Det gjelder både for muslimer og ikke-muslimer, skriver forskning.no.
Statsviter ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Axel West Pedersen, spør seg hva studien egentlig bidrar med. For til tross for at verdier ser ut til å spille den største rollen, viser de ganske komplekse analysene at forskerne heller ikke kan utelukke de andre mulige årsakene, som økonomi og frykt for terror.
Pedersen mener den lille gruppa mennekser som er valgt ut fra Norge, kan fortelle oss lite om nordmenn flest. Dessuten blir han overrasket over at folk legger vekt på verdier framfor økonomi når de snakker om holdninger til en bestemt religiøs gruppe. Han har selv gjort en undersøkelse om holdninger til innvandrere generelt og fant ut at en del nordmenn er skeptiske fordi de frykter en økonomisk belastning av innvandringen. Frykten svinger i takt med økonomiske oppgangs- og nedgangstider.
Kulturelle verdier
I USA spiller jobbtrygghet og fysisk sikkerhet en rolle for motstanden mot muslimer. Det tyder på at motstanden mot muslimer ikke bare henger sammen med kulturelle verdier. Men forskerne har ikke noen forklaring på hvorfor pengene skulle bety mer for amerikanerne. Det kan skyldes at forskerne har spurt få i hvert land og de spurte representerer dermed ikke befolkningen i landene, skriver forskning.no.
Ifølge postdoktor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), Jonas Kunst, blir bidraget fra den norske holdningsundersøkelsen først verdifullt hvis det sees sammen med studiene fra de andre landene. Det er han som står bak den norske delen av studien.
Ifølge Pedersen og Kunst kan opplevelsen av at verdier er truet skyldes en overdreven vektlegging av kulturforskjeller i medier, i det offentlig ordskifte og blant religiøse ledere og politikere.
– En del mennesker opplever relasjonen mellom den islamske og vestlige verden som en kulturkonflikt, sier Kunst.
