- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Tallene fra SSB viser at sysselsetting blant flyktninger varierer etter botid, kjønn, alder ved bosetting og utdanningsnivå. Merk at tallene er per 4. kvartal 2016 og gjelder flyktninger og deres familieinnvandrede mellom 15 og 66 år.
Blant hovedfunnene kan man finne at mange nyankomne flyktninger deltar i introduksjonsprogrammet og er derfor i stor grad utenfor arbeidsstyrken. Så øker sysselsettingen med botiden:
– 4–6 års botid: 46 prosent i arbeid.
– 7–19 års botid: 52–56 prosent i arbeid.
– 20 års botid og mer: litt i overkant av 60 prosent i arbeid.
– Menn kommer raskere i arbeid enn kvinner.
Alder ved bosetting har mye å si for sysselsettingsnivået. Av de som var 15 år eller yngre da de ble bosatt, er om lag 70 prosent i arbeid når de har bodd mer enn 20 år i Norge.
Lavest utdannede minst i jobb
Personer med kun grunnskole har færrest sysselsatte, uavhengig av flyktningbakgrunn. Fordi over halvparten av flyktningene bare har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge, er derimot i nesten like stor grad i arbeid som andre i befolkningen på samme utdanningsnivå.
Videre viser rapporten at 5,8 prosent av flyktningene er registrert som arbeidssøkere, 8,4 prosent deltar i introduksjonsprogrammet, og 9,3 prosent i formell utdanning. Med 47,4 prosent i arbeid, er til sammen 71 prosent av flyktningene i arbeidsstyrken eller under utdanning. Tilsvarende andel for hele befolkningen er 82,7 prosent.
For å lese mer om statistikken, gå inn på: SSB-rapport 2018/01: Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016