Foto: Flickr
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya i midten av januar heter det at:
Regjeringen vil vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, og blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
Tall for trygdeutbetalinger til utlandet viser imidlertid at trygdeeksport er et lite problem, ifølge stipendiat Cathrine Talleraas ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
– Rent økonomisk er det ingen statistikk eller forskning som tyder på at trygdeeksport er, eller kommer til å bli, en utfordring for velferdsstaten, sier hun til magasinet Velferd.
Gjør forskjell mellom folk
I en kronikk i Aftenposten tar Talleraas også opp en stortingsmelding fra i sommer der regjeringen foreslo ulike tiltak for å redusere trygdeeksporten. Hun føler uro over at det i meldingen skilles mellom utbetalinger til nordmenn og utbetalinger til utlendinger.
Talleraas oppfatter det som at kontantstøtte og barnetrygd, som i hovedsak utbetales til utlendinger, fremstilles som et problem. Utbetalingene til nordmenn, i hovedsak pensjon og uføretrygd, forklares som fortjent.
– Anniken Hauglie sa jo så fint: «Hovedtyngden av det som eksporteres, er alderspensjon. Men den gjør vi ikke noe med. Norske pensjonister skal fortsatt være trygge på at de kan kose seg ved Solkysten etter et langt arbeidsliv», sier Talleraas.
– Ingen økonomisk trussel
Forskeren konkluderer på følgende vis overfor Velferd.
– Som sagt er ikke trygdeeksport noen åpenbar økonomisk trussel mot velferdsstaten. Vi bør heller spørre oss om dagens velferdsordninger truer legitimiteten til dagens velferdsstat, sier Talleraas og legger til:
– Vil vi ha et bredt og inkluderende samfunn, med like rettigheter til alle, eller stikker dette dypere? Jeg er usikker på om politikerene tar tak i kjernen av problemet når de fokuserer på trygdeeksporten.
