Foto: Privat
Studien baserer seg på et mikroetnografisk feltarbeid hvor Jore observerte samfunnsfagundervisningen i tre klasser over en periode på seks måneder ved en ungdomsskole i en av de større byene på Vestlandet.
– I 2015 fikk jeg muligheten til å gå inn i samfunnsfagsdidaktikk, og skrive en avhandling som som tema “samfunnsfagets flerkulturelle samfunn”. Så utformet jeg prosjektet med fokus på elevenes identitet og prosesser rundt identitet. Så så jeg at det var mer relevant i samfunnsfaglig kontekst å se på hvordan vi snakker om det å være norsk, og hvordan det er koblet til det å være vestlig.
Jore endret fokuset i avhandlingen.
– Samfunnsfaget har tradisjonelt og historisk vært et viktig fag i nasjonsbyggingsprosessen. Å skape oppslutning om nasjonalstaten, demokratiske institusjoner og verdier har vært viktig. Fra 70-tallet har man også hatt et fokus om å problematisere samfunnet. Jeg endte opp med å lage en avhandling som satte spørsmål rundt norskhet og vestlighet, og hvordan undervisningen skaper stukturer for identifikasjon.
Lite fokus på høyreekstrem terror
I avhandlingens tredje artikkel står skrevet:
Her fremstår IS-terroristen som den voldelige andre, mens norsk høyreekstrem terror i stor grad var fraværende i elevenes forestillinger om terror.
Jore sier at i kapittelen har hun gått inn i intervjumaterialet som hun fikk under avhandlingen.
– Elevene etterlyste mer undervisning om teamer som terror. Jeg gjorde feltarbeidene i 2016, og i det foregående året hadde det vært flere angrep i regi av IS (Islamsk Stat) på Bataclan og i Nice. Samtidig førte dette til at flere elever strevde å forstå hendelsene. Utsagnene elevene kom med i feltarbeidet var preget av medienes fremstilling, som ofte fremstilte terroren som islamistisk.
Videre diskuterer avhandlingen mangelen på fokus på høyreekstrem terror.
– I norsk sammenheng har denne formen for nasjonalistisk terror vært mer fremtredende i de siste ti årene. Forskning viser også til at terror ofte kobles til “de andre”. Samtidig diskuterer også avhandlingen i forhold til fagfornyelse og LK-20, som sier at “elevene kan delta i å videreutvkle demokratiet, og forebygge ekstreme holdninger, handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette”. Som samfunnsfaglærere er vi nødt til å se hvordan mediediskursen påvirker elevene, og ta høyde for hvordan vi skal undervise.
Samfunnsfagets blindsoner
– Er samfunnsfagsundervisningen for ensidig i sitt fokus?
– Ikke nødvendgivis, og jeg kan ikke uttale meg om all samfunnsfagsundervisning utifra mitt materiale. Samtidig tenker jeg at det finnes noen blindsoner og flekker i samfunnsfagsundervisningen, som fører til at undervisningen kanskje skaper ulike muligheter for identifisering for ulike elever.
Å ikke ta opp høyreekstrem norsk terror, et eksempel, mener hun.
– Her vil man reprodusere en del feilforestillinger som allerede finnes i mediene. Her ligger det klart potensiale i samfunnsfaget til å bidra til en mer nyansert fremstilling, men det vil avhenge av hvilke didaktiske innganger man velger.
Nasjonalstat ekskluderer?
– Hvorfor skal man ikke ha nasjonalstat som felles ramme? Hvordan kan dette oppfattes som ekskluderende?
– Nasjonalstater er der, er en ramme for oss alle, og gir både tilgang til rettigheter men setter også noen grenser. Noe av det avhandlingen problematiserer er hvordan slike grenser skape ulike former for identifikasjon for elevene. At nasjonalstaten er en ramme er ikke et problem i seg selv, men vi må problematisere dette i lys av at vi har elever som har familiehistorier og tilknytninger til alle verdensdeler. Samfunnsfaget skal ha en refleksiv holdning.
– Hvilke andre rammer bør man kunne ha for minoritetselever?
– Her kan man ha ulike lokalrammer, man kan vektlegge på mangfoldiggjøring av historien, og starte historier andre steder fra enn nasjonalstaten som naturlig ramme. Jeg tar også dette opp videre i avhandlingen. Vi må se fra en annen ramme enn den eurosentriske historiefortellingsrammen, og fortelle historier fra andre ståsteder. I historiefaget blir f. eks. første verdenskrig fremstilt utifra at det var koloniene som årsaket krigen, uten en tematisering av koloniene som en del av krigens historie. Her ligger det muligheter for å fremme komplekse fortellinger, som har andre perspektiver, og som vil bygge mer pluralisme.
Skaper akademisk debatt
Jore trekker frem at slike nye perspektiver skaper faglig debatt.
– Her snakker vi om viktige nye innspill i den samfunnsfagsdidaktiske forskningen. Jeg tenker at det er viktig at vi har disse faginterne debattene fordi at det å tilpasse samfunnsfaget til den verden som vi lever i, som er globalisert. Vi skal ha et samfunnsfag som skal skape indentifikasjonsrammer for alle elever i klassen. Innad oppstår det diskusjoner om hvorvidt postkoloniale perspektiver fremstilles som legitime internt i fagmiljøene. Ofte kan innad i visse miljøer frontene oppleves som steile, samtidig som flere får øynene opp for at dette kan være spennende perspektiver som skaper mer kompleksitet i faget.
