Foto: venstre.no
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Lederen for Antirasistisk senter, Rune Berglum Steen og Sylo Taraku i Agenda var noen av de som rettet sterk kritikk mot det de omtaler som den minst flerkulturelle regjeringen på lenge, og som betegner mangelen på representasjon som svært problematisk. Politisk kommentator Arne Strand uttalte videre at mangelen på de med flerkulturell bakgrunn blant 20 statsråder og 48 statssekretærer var «hårreisende».
I denne sammenheng ble statssekretæren Anne Karin Olli, med samisk bakgrunn, og tyskfødte Rebecca Borsch trukket frem som de eneste som skiller seg litt ut i den nye regjeringen.
Hvem eier definisjonsmakten?
I kronikken For blek til å være innvandrer» i NRK tok tysk-norske statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rebecca Borsch (V) til motmæle mot denne kritikken, der hun spør hvem som egentlig eier definisjonsmakten over innvandrerbegrepet.
– Mange mente at det var juks å kalle meg som tyskfødt, en flerkulturell statssekretær. Underforstått: Tyskere, franskmenn, polakker, briter og resten av den litt diffuse gruppen «vestlige innvandrere» er etter manges oppfatning ikke ekte innvandrere. Hvorfor ikke? Er vi for lyse i huden? Eller er det fordi vi «liksom-innvandrere» gjør mindre ut av oss i samfunnsdebatten knyttet til migrasjon og minoriteter?
Handler ikke bare om islam
På bakgrunn av dette påpeker Borsch at store grupper av nye landsmenn blir forbigått i debatten om integrering i Norge, og presiserer at begrepet flerkulturell ikke bare handler om islam og annen tro utenom kristendommen.
Videre konkluderer hun at tenketanken Agenda og andre som «tror de eier definisjonsmakten over innvandrerbegrepet» har misforstått.
– Etter min mening snakker de, bevisst eller ubevisst, ned den integreringsinnsatsen som blir gjort av en stor gruppe mennesker med sammensatt bakgrunn. De fratar folk som i årevis har strevd for å bli del av det norske samfunnet, anerkjennelsen av at de faktisk har mestret denne prosessen.
– Vær mer bevisst på begrepsbruk
Avslutningsvis etterlyser Borsch en bevissthet rundt begrepsbruk, både fra majoritetsbefolkningen og de mange minoritetene.
– Hvis vi som samfunn skal utvikle oss videre og skape bedre grobunn for god integrering og gjensidig respekt på tvers av herkomst og hudfarge, må vi ta et oppgjør med utdaterte måter å definere innvandrere og nordmenn på. Dette oppgjøret må den norskfødte majoriteten og de mange minoritetene i dette landet ta sammen. Jeg håper at regjeringens varslede integreringsløft kan bidra til å rydde i begrepsbruken og skape større bevissthet rundt å anerkjenne innvandrere og deres behov uavhengig av herkomst, samtidig som vi frigjør betegnelsen nordmann fra fysiske attributter som hudfarge.
