Foto: Claudio Castello
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Felles for presidentskapets seks kandidater, var det høye antallet blanke stemmer som ble avgitt, ifølge ABC Nyheter.
Raja toppet listen med 33 blanke stemmer, etterfulgt av Eva Kristin Hansen (Ap). Deretter fulgte Magne Rommetveit (Ap) og Nils T. Bjørke (SP), som begge fikk ti hver, hakket foran Frps Morten Wold med ni blanke stemmer.
Stortingspresident Olemic Thommessen, som så vidt vant kampvotering mot Hansen med – 86 mot 80 stemmer, fikk tre blanke stemmer. Det ble også avgitt et par stemmer til ikke-foreslåtte kandidater under flere av avstemningene.
Man må helt tilbake til valget av Carl I. Hagen som visepresident i 2007 for å finne et like høyt antall blanke stemmer. Frps Hagen fikk den gang 29 slike stemmer.
– En uting
Høyres parlamentariske leder Trond Helleland er en av de som kritiserer de mange blanke stemmegiverne.
– Jeg synes det er en uting at folk stemmer blankt. Det er lite respektfullt både overfor dem som foreslås og for den for så vidt vanskelige jobben vi som parlamentariske ledere har med å finne kandidater, sier Helleland til NTB.
Raja er den andre representanten med muslimsk bakgrunn som går inn i presidentskapet. Den første var SVs Akhtar Chaudhry, som satt i perioden 2009–2013. Også Chaudry opplevde å få flest blanke stemmer den gang – noe Venstre-leder Trine Skei Grande påpekte overfor NTB da tallene fra valget ble kjent.
– Det slo meg litt da jeg så de tallene, de var ganske like.
Vil ikke spekulere
Abid Raja, som etter valget er Venstres første representant i presidentskapet på 48, uttaler at han ikke ønsker å spekulere i hvorfor han ble sittende igjen med den største andelen blanke stemmer, og vil heller fokusere på betydningen av at en med hans bakgrunn har kommet inn i presidentskapet.
– Det at jeg, som har muslimsk bakgrunn og som har vokst opp i en kommunal leilighet i en fattig innvandrerfamilie med en mor som var analfabet, kan komme inn i presidentskapet, det viser at det er mulig å få til ting i Norge. Det har en symbolkraft både i utlandet og innad i Norge at vi kan vise fram mangfoldet i eget land på den måten, sier Raja til NTB.
Raja presiserer at han særlig ønsker å bruke posisjonen i presidentskapet til å jobbe med religiøs dialog og kampen for trosfrihet internasjonalt.
– Jeg håper at folk vil tro på at jeg vil gjøre en god jobb både innad i Norge og som representant for Norge i utlandet, sier han.
