Foto: Unsplash
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Forskere ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, har ved hjelp av data fra den store undersøkelsen Ung i Norge , vært i stand til å knytte menneskers utvikling av selvfølelse gjennom tre tiår til deres holdninger overfor andre grupper og mennesker, ifølge UiO.
– Vi fant at personer med lav selvfølelse i ungdomsårene og personer som ikke klarte å bygge sunne nivåer av selvfølelse over tre tiår, endte opp med å være mest negative til sosial likhet generelt, og likestilling og innvandring spesielt, sier Anne-Marie Fluit, stipendiat ved Psykologisk institutt, til UiO.
Føler seg bedre av å se ned på andre
Forskerne målte nivåene av selvfølelse hos 2215 individer over en periode på 28 år. Deltakerne blei undersøkt fem ganger i løpet av perioden – for første gang i ungdomsårene i 1992 og siste gang i 2020, da de var blitt voksne.
Samme tendens ble ifølge Anne-Marie Fluit observert for tre forskjellige typer sjølfølelse:
Generell selvfølelse
Sosial selvfølelse (dvs. opplevd popularitet)
Selvfølelse i nære vennskap (dvs. opplevd evne til å få nære venner)
– Funnene tyder på at folk prøver å kompensere for vedvarende lav sjølfølelse ved å se ned på og motsette seg sosial framgang hos andre.
– Gi folk gode muligheter
Resultatene av den omfattende studien har viktige politiske implikasjoner. Hvis mangel på sjølfølelse fører til mer anspente relasjoner mellom grupper, kan en del av løsninga, ifølge Anne-Marie Fluit, være å hjelpe folk med å bygge et sunt nivå av selvfølelse.
– Forskning viser at små endringer i skolen og hjemme, for eksempel gjennom å rose barn for hvem de er i stedet for hva de oppnår, bidrar til å bygge sjølfølelse i tenårene. Dessuten kan det å gi ungdom og voksne gode muligheter til utdanning, arbeid og sosialt liv styrke selvfølelsen over tid, sier hun til UiO.
